torsdag 7. april 2011

Bare Anne

Igjen, dårlig med blogging for tiden. Min forfatterånd forlater meg til tider, spesielt når jeg ikke er sikker på hvordan jeg har det. Tingen er at jeg tror jeg har det ganske bra, faktisk veldig fint. Og jeg har det sikkert fint, men jeg har mine perioder. Jeg kjenner jeg har stunder hvor jeg er konge til å skyve vekk følelser, nekte for dem, og oppføre meg som om jeg er frisk, for fulle hundre prosent. Ingen frøken Anorexia, ingen Mr. Angst, bare meg. Bare Anne.
Jeg vil være Anne, hverken mer eller mindre. Men hvem er det da? Hvem er jeg, uten angst og spiseforstyrrelse? Duger jeg til noe som helst, eller er det eneste jeg er flink til å isolere meg, ha kvalitetstid med mine to skygger? Jeg har en periode hvor jeg blir etterfulgt av en uvitenhet. Jeg vet hva jeg vil, nemlig bli frisk, leve et normalt liv. Men hvordan er det å slippe kontrollen helt, og ikke minst, kommer jeg til å klare å gi fullstendig slipp på det jeg har holdt så godt fast i over lengre tid? Stålkontroll, det som lenge har vært det viktigste i livet mitt.
Kontrollen gav meg trygghet. En falsk trygghet, men likevel, sikker og visst.
Anne, for å bli helt frisk trenger du å gi slipp på denne siste delen også, ikke halvveis, men fullstendig. Du kan ikke bare ha litt igjen av spiseforstyrrede vaner og likevel være frisk. Så lenge du klamrer deg til visse uvaner klarer du aldri helt å slippe sunne tanker til”.
-Psykologens ord
Hvordan?
Jeg klarer meg fint, gjør jeg ikke? Jeg spiser, om det så er med eller uten dårlig samvittighet. Jeg overtrener ikke, om jeg nå har tvangstanker eller ei. Jeg har trangen til å stå på vekten minst to ganger om dagen, vekten går ikke ned av den grunn(…)
Unnskyldninger. Jeg tenker ikke spiseforstyrret, MEN….
- Jeg må bare ned en liten kilo
- Jeg kan hvertfall ikke legge på meg noen gram
- Jeg burde ikke spist det, og ikke det heller. Egentlig
- Jeg burde egentlig begynne å ta noen mageøvelser igjen
- Har jeg ikke gått over 2000 kalorier nå?
- Har magen vokst den siste timen?
- Har jeg fått mer å ta i på armen?
Tanker, tosidige.
Jeg lar dem ikke styre meg. Jeg spiser nok, holder vekten stabilt på nedre grensen, prøver alt jeg kan for å ikke gå under ** kilo siden jeg godt kunne veid 3 kilo mer- spør du mine behandlere. Jeg føler meg ganske OK med hvordan kroppen min er, ikke tynn, ikke tykk. Jeg vet jeg kan spise, jeg vet jeg ikke har noen grunn for beskymring når det gjelder hva jeg putter i munnen min. Men, underbevisstheten er ikke alltid like underbevisst lenger, den kommer til overflaten og gir meg et valg.
Friske tanker vs. syke tanker.
Jeg fortsetter å velge det første, jeg velger å være Anne.
Bare Anne.

3 kommentarer:

  1. Det er ikke lett å finne balansegang eller skikkelig fornuft så lenge litt av ufronuften får være igjen..SF opptar mye plass,og den befinner seg i alt for mange tanker,så det skal mye til før den er helt utslettet..så den delen av deg som sier at du klarer deg fint,TIL TORSS FOR..er også litt av de syke tankene...

    Klem

    SvarSlett
  2. samme her :)

    jeg har erkjent at tankene vil være der. Men jeg velger å si "ja, jeg hører dere, spiseforstyrrede tanker. Men akkurat nå er jeg opptatt med mine egne tanker."

    stolt av deg anne :)

    SvarSlett
  3. Prøv å lev Anne fullt ut! Og prøv å snu tankene dine! Hvorfor skulle ikke du fortjent mat? Hvorfor er det så viktig for deg å gjøre ditt og gjøre datt? Stol på deg selv og det du har hatt med deg fra behandling, du vil vinne :-))

    SvarSlett