mandag 13. juni 2011

Kveldskriverier

Da blir det kveldsblogging igjen. Søvnen er langt unna, og når man har kjæreste som legger seg halv ni fordi han står opp for å jogge klokka fire om morgen, så er det ikke mye annet en kan gjøre enn å stille åpne sin PC. Dessuten er forfatterånden størst på kveldstid, gjerne når jeg faktisk burde ha ligget i senga og klokka har passert midtnatt. Det er det heldigvis ikke snakk om nå, enda.

Jeg prøver å legge meg tidlig, jeg. Jeg er fysisk utslitt, og derfor hadde det ikke vært dumt med noen ekstra timer. Men, lar det seg ikke gjøre- så lar det seg virkelig ikke gjøre! Tankene bare traver i full fart gjennom hodet mitt. De dreier seg om alt fra leilighetsjakt til nutridrikke, og til planlegging av neste dag (noe jeg som regel har gått gjennom en titalls ganger før leggetid også).
Bare èn ting å gjøre da altså- Skrive, skrive skrive! Finnes det en bedre terapi enn det?

Det hender jeg har perioder hvor jeg funderer over alt jeg har vært gjennom. Om merkelige spisevaner og tvangshandlinger på dette øyeblikket. Egentlig har det svevet i hodet mitt den siste uken, så hvorfor ikke oppsummere det nå for all tid? Rydde opp litt.

Jo, her går vi da. Jeg skriver både ned det ene og det andre, om det så er noe jeg pleide å gjøre, eller fortsatt gjør- samme det. Når jeg tenker over det er det mye rare vaner som henger igjen. Det er helt latterlig, men av en eller annen grunn er tvangshandlinger en stor del av spiseforstyrrelsen som i ditt eget hode virker som alt annet enn RART.

Jeg..pleide å krydre all mat, og blandt annet kanel, hvitløkspulver og pepper ble godt brukt. Spiste skrelte epler, alltid delt i 48 biter, og de skulle spises med en liten gaffel. Knasket opp til en kilo råe gulrøtter om dagen (noe som resulterte i en gulfarga hud). Delte mine brødskriver opp i 16 biter, de måtte spises med samme småe gaffelen som eplene. Drakk, og drikker enda, det meste gjennom sugerør. Ja, til og med varme drikker. Måtte, og må fortsatt, spise med samme bestikk til middagen når jeg er hjemme. Har samme rutiner på badet hver morgen og kveld (alt i “riktig” rekkefølge). Tok alltid et vist antall sit-ups før og etter hvert måltid (drikke teller også!). Lager alltid lister over hva jeg må og skal gjøre hver dag
- er et ordensmenneske. Mister jeg oversikten får jeg angst. Jeg kan være i biblioteket i flere timer, kun for å bla i bøker om psykisk helse og mat. Må til frokost alltid spise grøten før brødskiva. Spiser noen morninger cultura med musli isf grøt- denne skal spises étter skiva. Også satt jeg nærmest klistret fast til pledd og varmeflaske i noen år.

Sånn kan jeg fortsette i timesvis, men det ville blitt nokså… uinteressant. Jeg kan så klart fortsette med noen andre vaner, som er mindre syke, men likevel vèldig meg.
Sånn går jeg aldri forbi noen dyr uten å (spørre om jeg kan få) klappe de. Dyr har jeg hatt så lenge jeg har levd, og jeg blir utrolig glad i dem.  Kryp/insekter derimot holder jeg meg lengst mulig unna, og lite skal til før jeg skriker det ut. Jeg står på hendene minst to ganger om dagen, for turn har vært det mest betydningsfulle i livet mitt, helt til jeg skadet ryggen under trening. Bruker alt for mye neglelakk, og velger farge etter humøret og klær. Også skriver, skriver og skriver jeg. Rett og slett fordi jeg elsker det!

Jasså dere.          Anne i et nøtteskall :-)

Dagens nyhet er forresten at pappa har bursdag;
GRATULERER MED DAGEN PAPPA!
Og våres kjære katt Millie har fått seks søte små natt til idag
(ikke at jeg får sett den IRL, for Haugesund er et stykke unna Lillehammer..)
Nydelig mor du er, Mils!

               * Gitt jeg hadde hatt dyr hos meg nå*
                      Åe.

1 kommentar:

  1. Du er ikke den eneste som sliter med den fordømt søvnen,det er akkurat likedan for meg også,tusen tanker,om alt og ingenting. Skikkelig irriterende.
    Det er nesten litt komisk å se tilbake på sånne tvangsrutiner (når du klarer å bli fri fra dem så blir det kanskje komisk å se tilbake på,om du ikke har galgenhumor og ser humoristisk på det allerede da). Bruker mye krydder selv jeg,er helt manisk på salt...og så har det vært en del sitronpepper i det siste,og for noen dager siden begynte jeg med aromat. Kroppen skriker konstant etter salt. Får ikke nok...ooff,ikke bra vettu.

    Aaw,kattunger er helt nydelige!
    Håper du får deg litt søvn i natt da Anne :)
    Nattaklemmer

    SvarSlett