lørdag 16. juli 2011

12- Erfaringer med innleggelser

Okei, et ikke så omfattende spørsmål for min del. Jeg er en av de heldige når det gjelder dette med innleggelse: Listen er kort, bestående av kun ett svar:

Capio Anoreksisenter i Fredrikstad.

Jeg har mer erfaring med poliklinisk  enn klinisk behandling. Etter å ha prøvd både det ene og det andre (PPT, BUP, ernæringsfysiolog..) kom vi fram til at det ikke var nok med bare ukentlig veiing og samtaler. Man klarer jo stadig å lure folk rundt seg, mer og mer for hver dag. Etter en lang periode med løgn og bedrageri mot alle som prøvde å hjelpe, gikk det fort nedover. Hjelpen de prøve å gi med kunne ikke strekke til.

For å være ærlig så husker jeg ikke så veldig mye av ordningen med innleggelse, men det jeg kan huske er at det er langt ifra så lett å få plass som det burde ha vært. Ventetiden er lang på de fleste steder, faktisk opp til et år på de mest kjente, og det er ikke lett å få plass på hvilket som helst sted. Ikke en gang når du som svært syk har nektet for all form for behandling, men endelig er villig til å motta hjelp. Dette er et tragisk punkt i helsevesenet i Norge.

Jeg tror ikke jeg var så åpen for det som viste seg å være mulige utvalg. Kringsjåtunet, hvor jeg egentlig var for gammel for(!), prøvde de å få meg inn først (om jeg husker riktig). Ellers var det snakk om Gjøvik tror jeg, men jeg kunne ikke se det for meg at jeg skulle bli innlagt på psykiatrisk, med mange som var suicidal og sånt- jeg skulle jo “bare” lære å spise igjen, ikke bli passet på som en pasient som kom til å gjøre slutt på hele driten i den nærmeste framtid.. Selv om den lette utveien krysset mine tanker- jeg kunne ikke en gang ha vurdert å gjennomføre noe så forferdelig.

RASP, på Ullevål sykehus. En mulighet, men dessverre med flere ukers ventetid. I mine øyne virket det som man måtte være døden nær for å få tilbudt plass..

Desperasjonen vokset med tiden.
Jeg trodde ikke jeg var syk nok, og det syntes vel alle andre også.

Capio anoreksisenter, det eneste på nettet jeg kom over som fikk fram noe motivasjon i meg. Dette stedet trodde jeg kunne gjøre meg frisk. I det minste friskere enn jeg var på den tid.. “Ikke veldig syk, hvertfall ikke tynn, men bare i litt trøbbel med maten, noe jeg ikke klarer å kontrolere lenger”. Kanskje jeg skulle klare å spise igjen, til og med beholde kaloriene i kroppen min? Jeg fortalte min psykolog, både lettet og skremt over å ha funnet et sted hvor jeg kanskje kunne bli innlagt en kort periode. Dette var jeg villig til å prøve!

Avslag.

“Bare veldig spesielle tilfeller her i Lillehammer blir sendt til Capio, Anne. Vi gjør ikke det så ofte. –Jeg er ikke tynn nok, ikke syk nok til å legges inn på et bra sted for spiseforstyrrelser. Psykiatrisk er vel bedre, jeg er gal nok til å bli sendt dit. Sånn var tankene. Det viste seg fort at det gjald økonomi, og ikke “pasientens” helse som gjorde det til et umulig valg. Noen måtte jo betale for meg, men Capio gikk ikke under første valg. Det som var nærmere var billigere, under fritt sykehusvalg dessuten.

Venteliste her, venteliste der.
Telefon hit, mail dit.

Ingen ledige plasser. Så hva var nest, og nederst, på lista?

Capio!
Heldige, heldige meg.

Vuderingssamtale etter noen dager, innleggelse en liten uke senere.

For å gi dere litt av mine erfaringer på Capio kan du gå inn på min gamle blogg ved å følge denne linken: http://perfectmemories.blogg.no/1266860846_rask_oppdatering.html

Trykk deg inn på februar 2010 (til høyre) for å se senere postede innlegg om min innleggelse i Fredrikstad. Om det så er mer dere lurer på er det bare å spørre i vei :-)

6 kommentarer:

  1. Jeg synes det er sinnssykt bra at du kom til Capio, der er de flinke har jeg hørt!! Jeg kan jo skjønne at de ville ha noe som er nærmere, men når du var for gammel til kringsjåtunet kan jeg virkelig ikke skjønne at de skulle ha deg på psykiatrisk avdeling..? Jeg har jo selv vært der, i situasjoner hvor tilstanden vipper mot medisinsk eller ikke. Men, kompetansen de har der er ikke noe å skryte av, virkelig ikke. Jeg ikk3 i 1 uke med minimalt med mat og det var svært lite hjelp og støtte og få. Jeg kunne få næringsdrikk om jeg ville, men jeg klarte jo ikke å be om mat. Men så fort blodprøvene ble dårligere tok de det mer alvorlig.

    Huttetu!.

    Jeg er veldig glad for at du kom til Capio, og ellers er det jo lange ventelister også, når det ikke er privat. på Reinsvoll er det jo i alle fall 1/2 år om ikke mer, og det samme med kringsjåtunet.

    SvarSlett
  2. Det var jo kjempebra at du fikk plass, for det er vel ikke så mange som får plass og capio slåss jo veldig med staten Norge, de vil jo legge ned Capio, eller ikke gi dem støtte så de er helt privat sykehus...

    Så det er jo kjempebra at det enda finnes, å jeg håper du blir mye mye bedre der :)

    Hilsen Sags

    SvarSlett
  3. Marthe: Ja, Capio er et veldig bra sted med masse erfarne mennesker som jobber i personalet. Behandlere likeså. De vet så absolutt hva de driver med. I motsetning til mange i psykiatrien har de kunnskapen om hva det er å ha en spiseforstyrrelse. Det merkes veldig.

    Saga: Ja, Capio har det ikke så lett. Vet lite om hvordan det går nå med fritt sykehusvalg og sånt, men jeg er ferdig med Capio og innleggelsen, så jeg velger å ikke fordype meg i det lenger ;-)
    Jeg har det mye, mye bedre enn ¨på lenge.

    SvarSlett
  4. Fritt sykehusvalg er en komplisert sak, det høres så fint og flott ut, men det er veldig komplisert om man ikke har diagnoser som å : skifte ut en kneskål, ta lette kirurgiske oppdrag ex. Ellers er det vanskelig..

    Jeg ble jo søkt til Aker med laukemien siden de ikke får behandlet den, i håp om at aker hadde mere kompetanse, men fikk 3 avslag for de ønsker ikke dyre og komplexe pasienter, kun inn og ut pasienter..

    Etter 3 avslag fikk jeg tilbud om å reise ned dit 2 ganger pr uke, å så hjem mens de prøvde å medisinere meg, men hallo, orker ikke dra på nåde...

    Nå er psykatri og somatikk slått sammen, så det er like regler, å capio går ikke under "sykehus".

    Jeg satt å leste på innlegget, trodde du hadde skrevet det for 2 dager siden jeg ?
    Er det gammelt ?

    Hilsen Saga

    SvarSlett
  5. Saga: Det er skrevet for et par dager siden ja. Jeg fortalte om min erfaring med innleggelser, og linket videre til min gamle blogg (på den tid var jeg veldig syk/nettopp innlagt). Skrev min lille historie bare, ikke "her og nå" ;-) Ser at det ikke kom helt tydelig fram. Beklager dette.

    SvarSlett
  6. ok, da ble det jo litt rot ;)

    Håper uansett det går bra med deg... :)

    Hilsen Saga

    SvarSlett