torsdag 28. juli 2011

Hei! Du sa hva..? & Vegetarianer

I det siste, si denne sommeren, har det gått veldig veldig bra på mat fronten. Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har hatt et så okei forhold til mat og kropp på mange år. Det gikk opp for meg da jeg meldte meg inn på treningssenteret her i Haugesund, da trangen til å bli litt sterkere i kroppen, få litt eneri igjen, dukket opp i hodet mitt. Jeg ville, og vil enda, heller fokusere på å føle meg energisk og sunn isteden for svak og tynn = syk.

Men i dag overrasket jeg meg selv med noen ord. Jeg sto inne på Sunkost med T. da jeg plutselig kalte meg selv for eks-anorektiker. Har du sett jo. Jeg har alltid vært redd for den dagen jeg kom til å miste min tittel Anorektisk eller Alvorlig spiseforstyrret, men dagen i dag var jeg bare stolt over å oppleve at jeg faktisk har det veldig bra for tiden. Så bra at jeg en sjelden gang til og med kan glemme at jeg lenge slet så veldig med en voldoms agressiv og forferdelig spiseforstyrrelse.
T. og jeg er opptatte av å spise god, men sunn mat. Det er deilig å være to om tankene rundt mat, spesielt når du snart virkelig skal bo under samme tak (jaokei, vi har gjort det lenge, men ikke vært sammen økonimisk, eller virkelig som samboere). Jeg har lenge vært fristet til å bli vegetarianer, rett og slett fordi jeg synes et dyr er like verdig å leve et godt liv som oss mennesker, men også fordi jeg aldri har vært særlig glad i å spise kjøtt pga smaken, eller men tanke på hva man egentlig får i seg når man spiser animalske produkter. Hvor sunt er det for eksempel å spise en kylling som har vokst et x antall ganger så fort enn “frie” høner…? Eller oksekjøtt fra genmanipulert okse…? Uansett, samme hva andres mening er om dette her, så har jeg for et par uker siden bestemt meg for å bli nettopp vegetarianer, og jeg er ikke alene- T. opplevde at han føle seg mye bedre etter noen uker med vegetarmat på middagstallerken!

Det er sikkert noen der ute som har blandede følelser rundt dette. En som fortsatt er stemplet med atypisk-anoreksi som kutter ut kjøtt? Hvordan skal dette liksom fungere? Vel, det er litt å fordype seg i, men når du har gjort en liten innsats for å finne en måte å få i deg nok næring og energi, så er det lettere en folk flest tror. Det handler om å være litt ekstra oppmerksom, men det burde vel alle være litt mer, kanskje? En som spiser kjøtt kan like gjerne ha mangel på visse næringsstoffer desom den personen ikke spiser variert nok. Og en ting er jeg sikker på, og det er at jeg er blitt nokså flink til å variere med maten ;-)

Jeg liker å føle meg frisk som en fisk, og å ha muligheten til å leve etter mine egne prinsipper og meninger. Jeg trives som vegetarianer.

12 kommentarer:

  1. Er heller ikke spesislt glad i kjøtt og da spesielt rødt kjøtt. Tenker først og fremst på dyrene. Synes dog det er vanskelig å få i seg nok proteiner uten å spise noe som helst kjøtt eller fisk, men hvis man setter seg godt inn i det tviler jeg ikke på at man fint klarer det.

    Et litt off topic spørsmål, men jeg spurte deg tidligere om maten på fhs. Har et lite spørsmål til angående fhs. Det har seg slik at jeg har valgt å sove på dobbelt rom, men jo mer jeg går å tenker over dette jo mer usikker blir jeg. Det virker som en god måte å bli godt kjent med noen, men samtidig liker jeg å ha litt tid for meg selv i blandt. Har ikke vært den mest sosial personen det siste året, så lurer litt på hvordan det skal gå å være med andre 24/7. Bodde du på dobbelrom, og i så fall hvordan var det? Sorry for mange spørsmål, har bare en del ting jeg lurer på:)

    SvarSlett
  2. Vil bare nevne at kjøtterstatning er en veldig fin ting, og sikkert enda viktigere for deg som har vært plaget av spiseforstyrrelse. Så husk å spise det da :) Selv kunne jeg aldri blitt vegetarianer, alt for glad i kjøtt til det :)

    SvarSlett
  3. N: Her er det bare å spørre i vei ;-) Jeg delte dobbeltrom med en jente i starten av året, så gikk maten litt vanskeligere en stund og kjente jeg hadde stort behov for et sted for meg selv siden jeg spiste på rommet, og ville ikke forklare en jeg ikke kjente veldig godt (var ikke helt i samme vennegjeng eller klasse eller noe) så jeg fikk byttet til enkeltrom- var heldig at noen sluttet på skolen. Du kan alltid sende mail til skolen da. Si at du tror du har valgt feil, eller utdyp mer om du velger det, og så skal det ikke være noe stort problem tenker jeg ;-) Håper du finner ut av det og får det du måtte ønske deg.

    Anni!: Ja, jeg har også tro på at det har sine fordeler å spise annet enn kjøtt også. Nøtter og slikt er jo veldig sunt og det finnes veldig mye annet godt som gir deg de vitaminene m.m. som du trenger ;-)

    SvarSlett
  4. Tusen takk for raskt svar!:) Ja, får høre med skolen om jeg kanskje kan bytte til enkeltrom, eller så får jeg bare se hvordan det går først.

    Ha en fin kveld!:)

    SvarSlett
  5. Så godt å lese at dette kan fungere for deg. Jeg håper at du ikke kutter ut mat og næring, men det virker det ikke som du gjør. Det finnes så mye som kan erstatte kjøttprodukter der ute, men man må være litt mer "ute" å finne mulige løsninger <3 Har tro på deg! Liker at du liker å leve litt mer :-)

    SvarSlett
  6. Jeg er egentlig ikke enig i alt de kaller A-typisk spiseforstyrrelser, hvis man skalplassere alt innenfor spiseforstyrrelser vil jo alle få en eller annen type spiseforstyrrelse...

    Mange lever jo godt som vegitarianer, jeg spiser egentlig bare tull, nå fortiden er det kun yogurt iskrem jeg får ned, men det er pga av sykdommen da, men jeg har jo sonde ernæring for kroppen er for syk til å ta opp næringen, men jeg har jo ingen spiseforstyrrelse, spiseforstyrrelsen tror jeg personlig er en bi-virkning for at man ikke får hjelp for det som virkelig er problemet, at man ikke har ord, eller ikke får satt ord,kansje ikke tør sette ord eller synes det er flaut å snakke om tingene...

    Da er det veldig mye enklere å vise smerten i å slanke seg... Da får man frem at man har det vondt, det samme med selvskading, da får man frem at man har det vondt inni seg, men hvorfor får man jo ikke frem med å slanke seg ...

    Så jeg ser jo etter 20 år i psykatrien at nesten alle jeg kjenner som hadde spiseforstyrrelser i form av anorexia har fått et godt forhold til mat, når de har fått behandling for det som virkelig er problemet, om det er alvorlig depresjon, eller skitzofreni...

    Derimot Bullemi ser jeg mange jeg kjenner holder på bullemien for de ikke vil gi slipp på den, men de kontrolerer den til eks: dager da de er alene, lørdager eller onsdager... Slik at bullemien ikke styrer livet dems, men de mener de styrer bullemien..

    Det blir nesten som en livstil, virker det som... Nå har jeg aldri hatt bullemi, men det er nå slik jeg har fått det forklart, når de er kommet til det punktet, så mener de at de ikke har bullemi mere, men det er en vond vane, som å drikke seg dritings hvær lørdag..

    Så jeg tror det er vanskelig for andre å definere en spiseforstyrrelse, når maten tar overhånd slik at det går utover, skole, jobb, venner, fester, interesser ect. da er det en spiseforstyrrelse, eller om man trener 5 timer om dagen mellom jobb og slik, da henner det deg i hværdagen, om du ikke vil spise kjøtt, er jo ditt valg, jeg har masse venner som aldri har spist en grønnsak i sitt liv, de har jo ikke spiseforstyrrelser for det...

    Nei , ut på tur med hundene...

    klemmer fra Siw / Saga :)

    SvarSlett
  7. Dandeliongirl: Så bra at du også er veganer. Leser bloggen din- har du en spiseforstyrrelse også? Kanskje du har noen veganer-tips til en nybegynner? Er en smule redd for økonomien som student med denne livsstilen (lever på nav penger..)Dessuten er det ei meningen at jeg går ned i vekt pga mangel på næring eller noe. Har dessuten litt skrekk for mangel på jern, mineraler og vitaminer når man velger bort meieri og kjøtt.. Liker denne livsstilen meget godt, har såvidt begynt, men er interresert i å lære.

    SvarSlett
  8. Saga: En a-typisk anoreksi er blitt min diagnose. Ikke er den hoveddiagnosen min, men jeg var alvorlig anorektisk i noen år. Jeg har kommet meg opp i vekt, spiser og lever livet- men anoreksien har satt sine spor, og ved siste innleggelse var jeg hvertfall ikke kommet til et punkt der jeg kunne si at jeg var helt frisk. Enda har jeg en vei å gå, men man blir A-typisk fordi vekten ikke tilfredsstiller diagnosen Anoreksia lenger.

    SvarSlett
  9. Hey, beklager sen tilbakemelding fra meg. Jeg tenkte bare jeg skulle tipse deg om en veganerblogg, med MASSE bra veganer oppskrifter. www.veganeren.blogspot.com
    Anbefaler deg virkelig og ta en titt:)
    Svar på sp.mål ditt: ja, jeg har slitt i mange år med bulimi og må gjevnt og trutt gå mange runder med meg selv desverre...

    Ha en fin dag:)

    SvarSlett
  10. DandelionGirl: Takk for svar uansett :-) veganeren.blogspot.com er en knall bra side, fant jeg ut! Tusen takk for tipset. Håper sf'en har roet seg i tiden?

    SvarSlett
  11. Så fint at du likte siden, den er virkelig bra ja :)
    Nja, sf`en er vel tilstede med varierende intensitet så å si hele tiden, men det er vel bare et tidsspørsmål før jeg klarer å bryte stoltheten og gjøre det som må til.

    SvarSlett