mandag 26. september 2011

Det er bra solen skinner, sånn nå og da.

Skrevet 25.09.2011
Jeg blir bare så forbanna sliten av alt. Av å gå veien fra leiligheten til skolen, av å ta bussen fram og tilbake- til og fra byen, av å rydde opp etter meg selv og andre hele tiden, av lekser, skitne klær og bestikk, handling av mat, maset om penger, og så videre, og så videre. Jeg er sliten, det er sikkert forstått. Kroppen min er sliten, den også. Det er ikke bare hodet som jobber. Jeg fortalte jo om hostingen? Vel, nå har jeg fått en henvisning for fysioterapi, for musklene på brystet og bak skulderen har fått lide den siste måneden.
Jeg må få det ut av systemet:
JEG ER SÅ INN I GRANSKAUENS SLITEN!
Rotet forsvinner aldri. Oppvasken er på størrelsen til hele det store kjøkkenet, og kleshaugen på baderommet og soveromsgulvet vokser for hver dag som går. Jeg kjenner den kjente trangen til å finne fram støvsugeren midt på natten når jeg ligger i senga, og behovet for å pynte litt på ditten og datten oppstår på de mest rare tidspunkt.
Jeg er rar på den måten. Helt siden sykdommen dukket opp i livet mitt har jeg slitt med tvangstanker, og handlinger, ikke minst. Må bare gjør ditt, skal bare gjøre datt. Sånt blir man sliten av etter hvert som tiden går- det er ikke til å unngå. Den verste tvangen er borte, forhåpentligvis for godt. Jeg må ikke hoppe opp og ned før jeg går i dusjen, jeg trenger ikke å gni såpen i mine våte hender i tre nøyaktige minutter etter jeg har vært bort i noe hodet mitt påstår er skitten. Jo da, antibakken er med meg i vesken eller skolesekken hver dag, det må den til alle tider. Litt bakterieangst får være. Men det jeg gjerne skulle sett, er at jeg bare klarer å la ting være ting. Litt rot kan bare være litt rot. Rydding trenger ikke å stå på timeplanen fem ganger om dagen, gjør det vel?
ÆSJ
Jeg vet at alle levende skapninger har sine opp- og nedturer. That’s life, I guess. Så i tillegg til at jeg er sliten, og ditten og datten er crap, så synes jeg at jeg må nevne at balletten går bedre nå. Jeg fikk faktisk kommentert av læreren at det var flott å se min plutselige framgang i timen på fredag. En liten og fortjent klapp på skulderen.
I desember har vi forestilling.
Helgen, for å nevne noe annet, har også vært fin. Min minste søster har vært på besøk, og jeg kjenner at jeg trengte å ha litt familie-kose-tid. Vi har spist taco og sett House på den store hvite veggen i stua. En prosjektor er fint å ha. På lørdag gikk vi i Trondheim og spiste litt lunsj på Jordbærpikene, og L har shoppet litt av lommepengene. I dag satt jeg min store lillesøster på toget tilbake til Lillehammer.
Jeg synes vi har hatt det fint sammen..
Oss tre og Pesto.
Takk for meg og dagens klageinnlegg. Whoop whoop!

2 kommentarer:

  1. Det høres ut som at du har mer enn nok å ta deg til om dagen, vennen. Håper du klarer å ta vare på deg selv, midt oppe i alt. Husk at dersom du blir nødt til å prioritere, så er helsen alltid det viktigste! Husk å ta deg et pust i bakken i ny og ne, og prøv å bryt med tvangstankene. Jeg vet at det er vanskelig, for jeg kjenner meg veldig igjen i dine reaksjoner under slike travle tider... Selv prøver jeg å ligge på spikermatten min i 20-30 minutter hver dag, og det hjelper meg veldig. Kanskje du også skulle investert i en sånn? Mens jeg ligger der prøver jeg å la tankene flyte av sted, mens jeg prøver å konsentrere meg om å puste og bare være til stede i nuet. Da støtter jeg meg alltid til Kroeses ord: Stopp, observer, aksepter og LA GÅ. Det å ta seg et pust i bakken i en travel hverdag kan virke unødvendig, men det er faktisk kjempeviktig. Glem ikke det!

    Det er godt å høre at du har balletten, slik at du har noe som kan gi deg litt påfyll, i tillegg til skolen og all lekselesingen. Jeg håper at jeg får se deg danse en dag!

    Glad i deg, Anne min <3

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett