mandag 5. september 2011

Søndag 4.September

Jeg håper internettet på skolen fungerer, så kan dette publiseres i morgen. Det er kjedelig å ikke kunne skrive et innlegg på bloggen når jeg føler for det. Hvor blir det av pengetreet som betaler for internett i leiligheten..?
Jeg begynner endelig å bli noenlunde frisk fra en bihulebetennelse som ble etterfulgt av en utrolig vond og plagsom hoste. En og en halv skoleuke, av to, har jeg vært syk hjemme. Kjedelig! Antibiotika, nesespray i tablett-form, og hostesaft.. Føler likevel at det tok nokså lang tid før det tok knekken på denne betennelsen. Med bihulene går det heldigvis bra, men hosten henger litt igjen enda. Formen er SLAPP, men satser på at den er tipp topp i orden om en ukes tid. Skal i hvert fall på skolen igjen fra og med i morgen. Bare jeg ikke har gått glipp av så alt for mye..
På fredag klarte jeg på tross av formen å dra til byen for å gå på ballett. Prøvde drakt og sko, og nå har jeg nettopp sydd ferdig ballettskoene mine. Nybegynnerklasse, javel, men det så jammen ikke enkelt ut. Bra jeg liker utfordringer! Læreren så veldig proffesionell ut, og jeg tror det lover mye godt. Har selv prøvd meg litt på trinnene her hjemme. Haha, jeg føler meg alt annet enn elegant når jeg prøver å stå med føttene inn til hverandre eller på tærne- uten å bøye et kne! Jeg gleder meg allerede til det blir fredag igjen.


For å hoppe fra det ene til det andre: Flere av dere lurer sikkert på hvordan det går i forhold til spiseforstyrrelsen. Nå har jeg ikke lyst til å gå ned til alle små detaljer, men jeg kan si at det går veldig bra. Bortsett fra at matlysten er lik nul nå som jeg har vært dårlig i et par uker, så spiser jeg godt og vekten er stabil. Anorektiske tanker er vage, og hverdagen blir heller preget av andre “problemer” som ææh: Regninger, handling, skole osv, enn spiseforstyrrede tanker. Ting er som det skal være for en, snart, 20 årig jente.
Min første møte med Nidaros DPS gikk ganske greit. Jeg tror psykologen er flink, og tenker at jeg kanskje kommer til å få litt mer ut av timene denne gangen (i forhold til samtalene på RKSF i Levanger det forige skoleåret).
Merker det fortsatt er vanskelig å dra på samtaler, spesielt nå som ting ser ut til å gå bra. Det er fortsatt temaer som må tas opp, knyttet til spiseforstyrrelsen, angst og depresjon. Uavklarte hendelser og tanker, som på tross av situasjonen i dag, må bearbeides og jobbes med. Av en eller annen grunn, noe jeg ikke kan sette fingeren på, er det veldig vanskelig å snakke om slike ting. Om fortiden og perioden som ble mest preget av angsten for mat, kropp, med mere . Kanskje det er aksepten som er litt vanskelig å ha med å gjøre? Fortid er fortid tenker jeg, men ifølge folk er det viktig å snakke om det, enda nå som jeg er fornøyd med hvordan det går dagen i dag..
Anne :-)

6 kommentarer:

  1. Neimen du? :O Kanskje du går på samme dansestudio som meg? :) Jeg går på Step by Step iallefall. Klassisk 3 og Tåspiss 1. (Og isåfall skal du kanskje være med på forestilling? :) )

    Jeg må uansett bare si: I starten kan det muligens føles litt j*****, men det blir fort mye bedre! Det var hvertfall litt sjokk for meg i starten, med masse øvelser, for vi begynte jo rett på sak. Ingen gjennomgang av trinn eller posisjoner eller noe haha :P Skummelt!
    Men absolutt verdt det! Det er det ikke tvil om.

    Kos deg!

    SvarSlett
  2. Godt å høre at formen er bedre,håper du blir helt frisk og rask igjen snarest. Kjedelig å gå å hangle sånn over lengre tid.
    Ja,man trenger nok å holde behandlingen i gang selv om man føler seg frisk. Det er jo alltids noe grums der som lett kan blusse opp igjen om det ikke behandles ordentlig..Men ting vil bli så bra til slutt :)

    Ta vare på deg selv Anne :)

    Klem <3

    SvarSlett
  3. Så utrolig bra da at det går så bra, å ja man tenker mye på (æsj) tankene.. he he..

    Så merkelig det med internetten, du har vel kansje ikke råd til slik trådløs innternett? mobilt heter det vel... ;)

    Håper du får kontakt med psykologen, jeg byttet IGJEN! (hvorfor blir dem egentlig psykologer når de ikke skal jobbe mere en i noen mnd av gangen?)

    Nå slapp jeg bomba rett i fanget hennes, slik har livet mitt vært, slik er livet mitt nå, å slik ønsker jeg at livet mitt skal bli...

    En dobbeltime gikk fort med den monologen, så får hun til neste gang tenke igjennom saken, for da har jeg nok trukket meg tilbake, men nå vet hun det.

    Er dritt lei av å måtte begynne på nytt og på nytt pga av at de slutter.(eller svangerskaps perm)

    Så jeg håper du får god hjelp, hadde lissom ikke trodd at du skulle på levanger dps, trodde det var trondhjem du gikk på skole...

    klemmer fra saga

    SvarSlett
  4. Saga: Jeg går til dps i Trondheim ;-) Gikk i levanger i fjor.

    Stemmer, internett har jeg ikke råd til, hehe.. En smule tragisk, men akkurat nå er mat og husleie først prioritert. Får håpe vi har litt penger til overs etter hvert som vi har bodd her en stund- da skal jeg skaffe meg internett tenker jeg.

    Kjipt å bytte psykolog hele tiden. Har selv hatt en del. Først i Lillehammer (eneste jeg har vært ordentlig fornøyd med- eller hvertfall stolt på), så på Capio (eneste med ordentlig peiling på sf), så en kjip person i Levanger, og nå i Trondheim. Slitsomt å måtte overlevere seg selv til hjerteroten for flere personer. Vanskelig nok 1 gang..

    Stå på, håper du klarer å betro deg til psykologen du har nå. Ikke minst at hun/han ikke stikker av etter en liten stund.

    Anne :-)

    SvarSlett
  5. Takk laila! <3 håper du har det bra!

    SvarSlett
  6. Sv:

    Åh så spennende :D Da danser du med ei venninne av meg også :) Uten å nevne navn på bloggen :P

    Don`t worry, det gjør ALLE altså- virkelig! Det føles helt grusomt, men trøst deg med at ALLE føler det ganske likt. Og alle har nok med å se på seg selv :P Haha.

    Jepp :) Jeg også. Hva skal dere være? Både tåspiss 1 og klassisk 3 er på Alladin-delen.

    Jepp! :) Og du? Jeg mener bestemt at jeg så deg ved sentralbanestasjonen for noen uker siden. Du gikk over veien og holdte hender med en gutt :)

    SvarSlett