fredag 7. oktober 2011

Nidaros DPS, atter en gang

Jeg vet at dere vet. Jeg er fortsatt veldig sliten. Forkjølelsen forsvinner visst aldri, bihulene kjennes ikke like vonde lenger, men borte blir det ikke. To penicilin kurer og haugevis av lommetørkler, og likevel plages jeg enda. Sukk.
Jeg var på Nidaros DPS i dag. Av en eller annen grunn vet jeg aldri hvor utmattet og oppgitt jeg føler meg for jeg setter bena inne på hans kontor. Ikke før jeg setter meg ned i den grønne stolen med en kopp varm kaffe i hendene. Tårene kommer ikke ut hjemme. Prøver å holde meg sterk, bite sammen tennene. Hvorfor gråter jeg i det heletatt? Jeg klarer ikke å sette fingeren på det, egentlig.
Jeg tar for mye ansvar på meg, det er jeg klar over. Oppvask og rydding er tvangshandlinger, mer enn normalt. Overdrevet. Likevel er det aldri ryddig i huset. Det er kaotisk i hodet, og noe av det skyldes ting som skjer i hverdagen. Andre ting som spiller en rolle i kaoset er meg. Meg og mitt. Jeg krever alt for mye av hode og kropp, og burde bli flinkere til å ta en ting om gangen. Jeg er også bare et menneske.
En god egenskap som å støtte andre kan fort bli en dårlig ting når du ikke tenker på deg selv. Jeg har fra jeg var en liten jente vært mer opptatt av at andre har det bra. Tingen er at jeg ikke har muligheten til å være der for mine kjære når jeg ikke kan ta vare på meg selv. Nå trenger jeg at noen tar vare på meg, om det så er noen timer. Jeg er for sliten til å lage (nok) mat til meg selv, og det er en ting jeg må passe på- Uten mat kan jeg ikke fungere i hverdagen. Ned i vekt burde jeg ikke gå nå.
Jeg tror det er godt at jeg skal hjem til pappa og mamma et par dager i ferien.

5 kommentarer:

  1. Du er så reflektert og det kommer så utrolig godt frem i dette innlegget. Stå på søte deg ♥

    SvarSlett
  2. Take care, kjære <3 Jeg er glad i deg, og jeg vil ikke se deg falle. Det virker som at det er mange som mister motet på denne tiden av året... Tvihold på håpet vennen, jeg hjelper deg gjerne med å bære det, om jeg kan <3

    SvarSlett
  3. Så nusselige pusekatter, forresten ^^, Det er så mye vakkert her i verden.

    SvarSlett
  4. Trist å høre at du har det vanskelig. Håper du får kommet deg hjem hos foreldrene dine og at de kan ta vare på deg :)

    <3

    SvarSlett
  5. Håper at du i større grad klarer å ta vare på deg selv vennen! Du trenger det for å komme deg videre <3 Håper du får det fint hjemme!

    SvarSlett