lørdag 8. oktober 2011

På tur hjem til pappa og mamma

Ballett er så vakkert.
Som overskriften i dag sier; jeg skal hjem til mine foreldre. Faktisk så sitter jeg og prøver å få varmen i min kropp akkurat NU. NSB komfort er ikke så verst. Spesielt deilig når det er en togreise på fem timer.  Eneste ledige plassen, uflaksen kom ikke uten visse fordeler denne gangen.

Grunnen til hjemreisen er at jeg har vært syk og sliten, og jeg trenger rett og slett å fylle på med bensin. Av all stress og påkjennelser har vekten hatt en liten tendens til å vippe litt ned igjen, så jeg får vel feite meg opp med foreldrenes gode middager denne uken.

I går var en veldig slitsom dag, og jeg kjenner meg nokså tappet for energi, spesielt i dag. Jeg var hos psykologen og klarte egentlig bare å gråte av utmattelsen. Kommet fram til visse ting, og fått med meg hjem bl.a et skjema som jeg må fylle ut hver dag denne uken- når spiste du, hva spiste du, hva var tankene før og etter, osv.

Jeg kom ikke hjem før i fire-tida og måtte lage middag med det samme. Sånt blir man sliten av. Jeg hadde et kvarter til å spise, et kvarter til å fikse meg til ballettimen, og så måtte jeg løpe til bussen igjen. Opp og ned bakken, av og til tre ganger om dagen. Ja, sånt blir man sliten av.

Balletten er ukens høydepunkt. Jeg får gjort noe jeg elsker, og brukt kroppen min til noe fint. Men det gikk ikke som ønsket denne gangen. Jeg stod skeiv med overkroppen, og ble kommentert det. Jeg var klar over det, men jeg visste også hvorfor. Jeg hadde ikke nevnt at jeg sliter med hoftene mine enda. Egentlig visste ingen. Det har seg slik at jeg så lenge jeg kan huske slår knærne mine inntil hverandre når jeg går, løper eller er i annen aktivitet- det forklarer mine blåmerker. Men problemet sitter i mine hofter. Det gjør rett og slett vondt å løfte bena mine over hofte-høyde (noe som egentlig ikke burde være et problem for meg med mine myke gummistrikk-ben). Hoftene låser seg liksom, lager knirkelyder. Ballettlæreren min sier at jeg burde finne en fysio så fort som mulig. Dette går dessuten ut over mine prestasjoner. Frustrerende for en født perfeksjonist som meg.

Men nå skal jeg hjem, og toget har begynt å rulle forbi Trondheim.

3 kommentarer:

  1. håper hjemreisen gjør det godt <3

    SvarSlett
  2. Jeg hater setene på nsb togene jeg, ræva mi får sittesår jo...gawd.
    Kjedelig med hoftene dine da..Men håper likevel at du fikk en fin trening :)

    klem

    SvarSlett
  3. Ja, haha, det gjør jeg og!!! Likvel bedre med komfort enn vanlige plasser da! Greit med stikkontakt til pc :P

    SvarSlett