mandag 24. oktober 2011

Someday

Det kommer en dag at jeg skal..

Mamma og pappa har lovt meg en tur tilbake dit.
Ystad
Sist vi var der var jeg veldig syk. Vi var der med familien- mamma, pappa, søstrene mine og jeg. Bodde i bittesmå hytter på en campingplass nærme stranda. Jeg elsker strand, det har jeg alltid gjort. Ystad-turen var ikke bare en tur til vind og saltvann, men det er jo selve Wallender-byen(…) Som krim serie-fan var dette såklart grunnen  til å ta seg en tur i brannbilen for å få høre og se hvor scener har blitt spilt inn. Ystad studio var vi også innom. Stått ved Kurt’s bokhylle, prøvd politifrakken og greier.

Og kaffebaren i byen.. Yumm. Neste gang vil jeg kunne drikke verdens feiteste kaffe-ett eller annet uten dårlig samvittighet og en trang til å kvitte meg med herligheten. Jeg husker også at jeg spiste en Magnum ved stranden, en sånn sjokoladedrøm av is. Et “tominutters lykke og et angsthelvete resten av dagen”, av frykt for å dø feit og ulykkelig. Jeg husker middagen vi spiste ute, og hvor mange kalorier jeg måtte forbrenne etter den var spist..

Jeg husker mat og angst, og små, små lystglimt av en glede som kunne vært stor.
Jeg vil huske det som er bra. Skape nye minner, bedre minner.

Kanskje denne våren

3 kommentarer:

  1. Det vil, og det MÅ bli bedre neste gang :D Jeg tror det :)

    <3

    SvarSlett
  2. <3 Du kan skape de gode minnene vennen <3

    SvarSlett
  3. Det høres ut som et fantastisk sted :D Og det blir nok mye bedre denne gangen, slik at du får masse gode minner!

    Det var veldig hyggelig at du ble med igår! Håper du blir med neste gang også :)
    Også håper jeg du kom deg trygt oppover bakkene, hehe :P

    SvarSlett