mandag 24. oktober 2011

Traaaavelt.

Skole, skole, skole, skole(…)
Og tanker.
Som sagt. Mye som skjer på skolen. Kanskje ikke såå himla mye som jeg skal ha det til, men mer enn nok for mitt stakkers utrente hjerne. Mye fravær på grunn av sykdom er lik en Anne som henger milevis etter i alle fagene. Så i helga stod det lekser på programmet, etter en del timer for lenge i senga, sant nok. Matematikk, historie, norsk, engelsk..
Bladibla og tidelidei.
Hjernen jobber overtid.
Ellers så drar jeg jo fortsatt med meg en skapning av et monster hver bidige dag. Jeg er så lei, så lei, att du aner ikke! Nå har vekten blitt litt mindre de siste ukene; jeg var jo utslitt, og det måtte kroppen lide under. Javisst. Men jeg jobber som bare det for å snu hele pokkers situasjonen. Mat mat og atter mat. Det kjennes ut som kroppen min trenger påfyll hvert eneste minutt, og angsten som føler med den følelsen kan derfor overta en gang i blandt. Det er et slit, et sant helvete som jeg opplever alt for ofte igjen. Man kan jo ikke bli annet enn en smule oppgitt når du kjemper dag inn og dag ut for at alt skal gå som det burde gå- og så hender det likevel at det blir slik. Nedgang og oppgang- forvirring og frustrasjon.
Det er vel “bare” å bite sammen tennene igjen,
og åpne munnen når det er mat som gjelder.
Vektøkningen er jeg godt igang med.
sånn by the way.


      Bare så det også er sagt..

7 kommentarer:

  1. Hverdag i et nøtteskall, liksom...:P Hehe.

    Det blir lettere, med skole altså. Når du blir "vant til" det, og til lærere og hvordan du lærer mest effektivt.

    Også du? Onsdag, er du fortsatt med? :)

    SvarSlett
  2. du e flink anne! stå på<3

    SvarSlett
  3. Har noen veldig viktige sporsmal! Hvordan var det pa kringsjatunet??? Hva sto pa kostlista ? fikk dere vere i aktivitet? Var det strengt? Fikk dere reise hjem i helgene? Hvor lenge skal man vere der? Hvor mye Vektoppgang i uka? Skal kanskje legge meg inn frivillig for a bli kvitt anoreksien jet har hatt i 5 aar! Trenger svar kjapt!

    SvarSlett
  4. Stå på Anne, jeg har tro på deg. Og, selv om det er vanskelig nå så vet jeg at du skal klare en dag og nå alle målene dine :-)) Det er flott å tenke på!

    Lille my:
    Jeg svarer jeg også :P Jeg har også vært på Kringsjåtunet, 11 måneder, men det er veldig forskjellig hvor lenge man er der, man er der så lenge man har behov og utbytte tenker jeg. Kostlisten er individuell og det gjelder også treningen, men jeg kan vel ikke si at jeg fikk trent sånn kjempemasse, men jeg ser i dag at kroppen min hadde ikke gått av de store dosene med trening da heller. Helgene reiser man hjem så frem det er forsvarlig og gjør en godt. Jeg må si det var strengt, men det er en nødvendig strenghet, hvis man skal kunne gjøre akkurat som en selv vil (sykdommen) kommer man ingen vei. Stå på, det er fantastiske folk som jobber der etter min mening og de vet hva de gjør! :-)

    SvarSlett
  5. Men du fikk Trent litt? Eller? Hvem er det som bestemmer kostlisten? Gruer Meg! Er det mye venting og tid eller skier det aktiviteter hvis det er forsvalig?

    SvarSlett
  6. Takk for at du svarte, Marthe :P Jeg har ikke vært på Kringsjåtunet skjønner du.. Bare vært snakk om det, men så ble d til Capio ;-)

    SvarSlett
  7. Det er jo flott at du alikevel klarer å henge med, det klarte ikke jeg:)

    Lykke til videre, det virker som du har en veldig god tankegang :)

    SvarSlett