mandag 7. november 2011

Begynner å falle til roooooo

Den store samtalen mellom Anne og Pesto

Nei, seriøst.

Jeg trives på rommet mitt, med mine egne ting, på bare mìn måte.
Alene. Med Pesto så klart.

Jeg savner han, men vet at det er bedre slik. Jeg glemmer herr kjæreste ikke, tenker på han og kan mulig være der for han på avstand- men denne avstanden er nødvendig for at jeg skal klare hverdagen. I en periode hvertfall. I can see that now.

Selvhjelp, pleie eller whatsoever på høyt nivå her.

Jeg trengte dette

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar