tirsdag 22. november 2011

Det tøffe mørket

Jeg må virkelig stå på tærne for å få alt til å gå.

En avtale om å følge en kostplan ble laget, og nå skal den følges fram til fredag. På fredag lager vi (psykologen og jeg) en ny plan. Se hvordan det går. Jeg kjenner det kommer til å være vanskelig, men godt å ha noe som utgangspunkt. Noe å holde fast i når jeg i det heletatt begynner å tvile om jeg skal spise eller ei. Ikke minst hva jeg skal spise.

Jeg kom nettopp derifra, med plan og kloke ord i sekken.
Men allerede kjenner jeg på strevet om å lykkes. Om å spise næringsrik mat, til ordentlige tider, og fornuftige mengder.

For en time siden kom denne trangen igjen, snikende og plutselig: Jeg trengte salt. Fort fort fort. Så jeg gikk, med min dårligste samvittighet, inn til Burger King, og kjøpte en farlig stor pommes frites. Akk. Bare skammen av å sitte der i det borterste hjørnet, hvor andre kan se meg spise feit mat. Det er fornedrende, påstår min fæle venn som leier rommet i toppen.

Nå fordøyes skammen, og jeg prøver å fokusere på det som føles bra. F.eks. at jeg er noenlunde mindre anstrengt etter gårsdagen og en god soveplass på sofaen hos ei venn i natt.


Nå er det bare å gi kostplanen et forsøk eller fem, og jobbe med meg selv og hverdagslige oppgaver som lekser og kvalitetstid med min hamster.

5 kommentarer:

  1. Anne, jeg har tenkt sånn på deg! Du er i tankene mine. Skjønner at du strever hardt nå. Det er vanskelig når mørket faller på og det eneste du hører i hodet ditt er "du får det ikke til". Likevel, likevel prøver du - og det er BRA! Jeg føler med deg. Nok en gang er vi i samme situasjon. (litt creepy?)
    Skriv planen din for hånd hver dag, selv om du har kostplanen, da er det lettere å gjennomføre det, for da er det et tiltak du gjør for hver enkelt dag.

    Uansett hvor mange ganger du prøver så er det viktigste at du prøver. En gang vil være siste gang du prøver og lykkes. Du har lykkes før. Hei heier på deg!!! Kjør på.

    SvarSlett
  2. You can do it, you can do it, you can do it! Jeg har troen på deg <3

    SvarSlett
  3. Den vennen i toppeetasjen kan være ganske slem og ødeleggende.. Jeg ønsker deg lykke til videre i kampen din, du er tøff !!

    *styrkeklemmer*

    SvarSlett
  4. <33 Sender deg en super klem Anne <3

    SvarSlett
  5. Dette hjelper nok ikke så veldig, men hvis du har en trang til å spise salt så er det nok en tegn på at kroppen trenger salt. Kroppen er ganske grei, sånn egentlig. Den vet for det meste hva den trenger, vi må bare hjelpe den. Men så er det jo det som er så vanskelig da.

    Egentlig ville det vært lettere om vi bare hadde en eller annen oversiktsskjerm på kroppen et sted der det sto akkurat hva man trengte av næring til enhver tid. Så slapp man tenke på det. Tankene ødelegger jo alt!

    SvarSlett