torsdag 24. november 2011

Diktfremføring

Lyrikk, ikke min sterkeste sjanger. Vi hadde som oppgave å skrive et dikt, for å så fremføre det for både lærer og noen elever. Som sagt, så gjort, og jeg kjenner meg en smule stolt- ikke bare fordi jeg faktisk bare lot fingrene gli over tastaturet (ti minutter med frustrasjon rundt middagen, og angsten som kom og snikmyrdret sjelen min) som om jeg var den fødte dikteren, men også fordi jeg sto der foran klassen, og viste mine dypeste tanker og følelser. Diktet er ikke perfekt, men jeg tenkte jeg kunne publisere den siden jeg har fått positive tilbakemeldinger av noen snille mennesker som mener at jeg kan sende denne inn til IKS’s Kvinnekraft. Kanskje jeg skal det, når tiden er inne.

There we go:
Mørkets fyrste
 
Den kommer med stormen
i mørkeste natt

Sniker den seg inn
gir meg tunge sinn

Den leker med ilden
min elskede fiende 

Min dyrebare skatt
gjør meg hatet og forlatt

Den er solas stråler
i endeløse tuneller
Min reddende hånd
vi har knyttet et bånd

Den hyler som ulven
går aldri sin vei
Et overveldende kaos
den hersker med meg

Kjære Mørkets Fyrste
gå nå din vei
Vær så snill slipp taket

Du eier ikke meg

5 kommentarer:

  1. eg syntes dikte var fint.. skrevet.. du er flink.. :-) livet er ikke altid like lett.. for noen.. noen dager er bedre enn andre.. ønsker deg en go natt.. "lille meg "

    SvarSlett
  2. For et bra dikt vennen! :-) Jeg synes det du skriver under her at det er et problem intet mer. Vi kan bli kvitt det, vi kan faktisk bli HELT kvitt det <3 Det er godt å tenke på <3 Ha en god kveld! klem!

    SvarSlett
  3. Du finner virkelig de rette ordene Anne, håper du kan bruke denne delen av deg selv videre på veien mot dit du vil!

    Sier det igjen, nydelig dikt! Fortsett skrivingen kjære deg <3

    SvarSlett