søndag 6. november 2011

Lettere, men lett?

Det gikk fort. Kanskje litt for fort.
Jeg har flyttet igjen, til et nytt sted.
Alene, uten han.
Det eneste jeg vil er å gråte. Gråte meg vekk i en sjø av tårer. Drukne i dem. Forsvinne litt fra jorden, om det så bare er for litt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan jeg skal klare meg eller hvordan tingene vil bli framover.
Jeg vet ikke hvor jeg står. Dèt er egentlig det verste, at jeg har mistet fotfeste. Det var en lettelse å endelig kunne ta et valg, men nå som valget er tatt føles alt bare forferdelig tungt. Det er som om vanskelige situasjoner angriper meg i det siste. Jeg skulle så gjerne hatt et enkelt, ukomplisert liv. I det minste mindre komplisert enn dette jeg står i nå..
Er det lov å sette livet på vent?

// Rommet er nå i allefall koselig…

4 kommentarer:

  1. :( sender deg gode tanker! Håper du ikke lar monstertankene vokse seg for sterke mens du har det vondt..

    Kjente meg godt igjen i innelgget ditt om ensomhet forresten. Ha mange bekjente og venner/familie rundt seg, men allikevel føle seg veldig, veldig ensom!

    SvarSlett
  2. bare du å kontakte meg via fjasern, visnakkes uansett til uken!

    Aldri lett noe slikt, men jeg tror på din evne til å ta beslutninger!

    Lykke til , så snakkes vi til uken!
    *støtteklemmer*

    B

    SvarSlett
  3. Det virker som du er sikker på at det valget du tok var riktig å ta. Og da synes jeg du skal være stolt av deg selv, du er modig. Og- det går over, det BLIR lettere. Husk det, for det er aller værst i begynnelsen.

    SvarSlett
  4. Sender deg masse varme tanker Anne! :-) Håper du klarer å holde tak i noe annet når dette ble utveien, jeg vet du klarer det, har stor tro på deg vet du! Stå på <3

    SvarSlett