søndag 13. november 2011

Winter depression

Det er den tiden igjen. Den tiden der de fargerike høstbladene har falt av trærne og råtner på bakken. Den årstiden der frosten kommer og gradestokken tipper under nul. Der dagene blir kortere og mørkere, og der Anne ikke klarer å stå opp om morgenen, der hun ikke orker noen ting.

Under min ukentlige samtale på DPS denne fredagen, bestemte jeg meg for å trappe opp med anti-depressiva. Ting har ikke vært noe enkelt i det siste, og jeg bare kom til det punktet der jeg trenger en alternativ måte for å gjøre hverdagen litt lettere.

Om morgenen hører jeg ikke vekkerklokka. Selv om jeg setter den på to timer før jeg må gå til bussen, så har jeg dårlig tid. Jeg kommer meg ikke fra senga. Frokost blir et stress-moment og derfor får jeg en dårlig start på dagen når det gjelder maten.
Jeg er kald, hele tiden, og pakker meg inn i tepper og lag på lag med sokker. Tanken på at jeg må gå gjennom en mørk skog gjør ikke saken enklere. Tenk at det krever så utrolig mye krefter for å komme seg til bussen, og så har dagen bare såvidt begynt(…)

Jeg håper zoloften kommer til å gjøre det litt mindre tungt å gjennomføre alt. Det skal ikke så veldig mye til for å gjøre det en smule lettere for både kropp og sinn. Bare litt, det kan duge i noen timer.

I mellomtiden må jeg finne andre løsninger. Piller løser nemlig ingenting. Problemer holdes bare på en liten avstand, midlertidig. Jeg har nettopp flyttet, det vet de fleste av dere som leser bloggen min, men jeg vuderer allerede å finne meg noe annet. Et sted mer sentralt, eller i hvertfall nærme bussholdeplassen. Det er ikke slik at jeg angrer på min avgjørelse om å flytte på dagen liksom, jeg står fortsatt for det jeg har gjort. Jeg trengte ro, avstand. Med det samme.. Og dette fikk jeg. Jeg liker rommet mitt, stedet jeg bor på, og det at det finnes dyr jeg kan kose og snakke med. Men denne skogsveien… Den er forsåvidt helt Okei, men vinteren kan bli tøff, også iår, og jeg tenker at alt som gjør hverdagen lettere må jeg ta i bruk.

Jeg liker ikke mørket. Mørket er forferdelig.
Det gjør at det svartner i hodet mitt…

Jeg er på jakt etter lyset.

Så, om noen i Tr.heim trenger en å dele leilighet med…
Jeg er ganske hyggelig, sånn egentlig!

1 kommentar:

  1. Håper AD vil fungere for deg, greit å ha noe som hjelper når man har det som verst.

    <3

    SvarSlett