fredag 16. desember 2011

Hinderløype og fristunder

Utfordringer dukker stadig opp. Jeg kjemper for å holde dem på avstand, en etter en, og til tider alle på èn gang. De setter klørne i meg med en gang jeg er alene. Tankene bombarderer mitt hode, det slår aldri feil.
Dag to der maten er opp til meg, og meg alene. Dag to uten de trygge rammer jeg hadde på akuttposten. Kostplanen hviler et sted på bunnen av veska, mens mengdene svever i rommet mitt. Jeg kan den utenad, fra frokost til kvelds. Inn og ut, opp og ned. Jeg vet hva jeg må spise. Jeg vet hvor mye energi min kropp trenger. Men vanskelig er det. Så forbanna unødvendig vanskelig!
Jeg leter etter fristunder, hele tiden. Sosial som aldri før, noe som kjennes godt. Men det er å så fort gjort å glemme måltider når man har det hyggelig. I dag hadde jeg planlagt dagen nøye. Jeg skulle stå opp halv åtte, spise frokost pent etter kostplanen klokka åtte, og så ta bussen til  Dps. What you think? Jeg forsoooov meg, igjen! Våknet fem på ti. Jeg sier bare- Psykologtimen var klokka ti, og på fem minutter hadde jeg ikke kommet meg ned til Lade, nei. Jeg vuderer sterkt å kjøpe den mest irriterende vekkeklokka som finnes, for mobilen har tidligvis ingen effekt på meg lenger..!
Vel, så gikk frokosten i dass og psykolog timen ble flyttet til tolv. Kle på seg, stress stress stress. Tar en stor Latte fra 7Eleven på veien, og spurter til Østmarka. Sukk. Finnes det en bedre start på dagen?
Timen var grei nok. Fått ut frustrasjon som dreier seg om angst, angst og atter angst, og slå meg i hodet for å prøve å innse hvor tåpelig min situasjon er for tiden. Kjenner jeg blir sinna. Irritert over å feile, nettopp fordi jeg vet så inn i granskauens godt hva som skal til! Halleluja!
Der ser dere: Frustrasjon som kommer rett fra hjertet. Gad.
Men uansett. Jeg hadde maks uflaks med bussene, for jeg skulle videre til W. for å hente min kjære Pesto, og jeg rakk ikke bussen fra verken Østmarkveien, City Lade eller byen, så det ble venting her og der og overalt. Nå er jeg så heldig at W. har en fin samling av serier som bl.a. The good wife, Ally McBeal m.m.  Det blir masse serie-titting resten av kvelden, helga og uken som kommer.
D E I L I G.

3 kommentarer:

  1. Så fint;) Stå på Anne! Du klare det her, æ tru på dæ! Kan ikke sett mæ inn i din situasjon..men forstår at det e sinnsykt vanskelig! Men du klare det:) Lykke til og god fredagskveld til den sprudlende Anne;)

    SvarSlett
  2. Vi er flere som forsover oss for tiden... I dag hadde jeg FIRE alarmer på for å stå opp mellom 9 og 10. Når våkner jeg? Jo, kvart over 2..... Sånn har jeg aldri vært før, så tror ikke kroppen er så fornøyd. Regner med det er det som er årsaken, at kroppene våre har så mye å jobbe med, både fysisk og psykisk, at den rett og slett kjemper seg til all hvile den kan få. Håper du får en fin dag i dag i alle fall. Klem <3

    SvarSlett