lørdag 31. desember 2011

Nytt aar, nye muligheter..?

Vi gaar i møte et nytt aar. Atter en gang har 31. desember kommet, ogsaa for meg. Aaret er overlevd, og selv om jeg har snublet over mine egne føtter, ganske saa hardt og opp til flere ganger, saa kan jeg si at jeg har vokst. Jeg har vokst som person, ikke i bredde nei, men jeg mener personlig. Paa innsiden.
Jeg har prestert aa møte folk igjen, altsaa kvittet meg for godt med den verste delen av sosialangsten. Jeg har hatt en tøff periode med kjaeresten, men kommet meg gjennom det ogsaa, og kanskje det nettopp var dette vi trengte, for det gaar veldig bra for tiden. Skole gaar jeg fortsatt til, selv om jeg har vaert sykemeldt de siste ukene før ferien- Jeg har ikke gitt meg her, og etter ferien haaper jeg aa kunne jobbe meg gjennom siste halvaaret ogsaa. Jeg har akseptert min egen kropp mer, selv om jeg ennaa sitter med angsten for aa bli feit, og paa tross av at jeg er under normalvekten min (jeg har akseptert at jeg maa legge paa meg, og innser hvorfor = framskritt!). Balletten har vaert en fin motivasjon, og selv om det ble tøft aa gjennomføre forestillingen, saa har jeg likevel klart aa delta, og det er jeg stolt av(...)

Det nye aaret haaper jeg blir bra. Bedre egentlig, om ikke det er for mye aa haape paa.
 Jeg haaper aa faa orden paa mine matvaner, spise mindre aspartam-holdende ting er definitivt noe jeg maa laere meg. Nyttaarsforsettene ellers er vel aa kunne gjøre mitt beste. Fortsette med det jeg jobber for: En friskere kropp og et lettere sinn, og ja, jeg ser at jeg er en stor klisje.
Jeg har kjent saa mye ubehag i kroppen, baade naar det gjelder huden, organer, hodet og alt annet-- Jeg er lei av aa alltid kjenne at noe ikke er som det skal, og jeg skal jobbe meg til en friskere kropp dette aaret. Om jeg ikke skulle klare aa leve opp til mine egne forventninger, saa maa jeg laere meg aa takle dette uten aa se paa mine feil som et stort nederlag. For jeg vet nemlig at jeg har viljestyrken til aa reise meg opp igjen naar jeg faller, og det er det som er det viktigste naar en jobber mot spiseforstyrrelsen, angsten eller depresjonen: Utholdenhet og motivasjon er vel mine stikkord her.

Dessuten skal jeg prøve aa bli flinkere til aa se det positive i ting. Tenker at jeg skal gjøre det til en vane at jeg maa skrive ned minst 1 bra ting om dagen, selv om jeg den dagen har følt meg skygget av en stor, sort sky. Sola er jo ikke helt borte, bare gjemt ;-)

Til syvende og sist ønsker jeg alle et fantastisk nytt aar!

2012,

      Velkommen skal du vaere!

2 kommentarer:

  1. ønsker deg et godt nytt år Anne:) Så snakkes vi igjen på nyåret:) Gleder meg:)

    SvarSlett
  2. Ja det er sant, det har vært et år opp og ned, nå mener jeg slik "trodd man var friskere en det man var" år for deg, plutselig snuble i virkeligheten og bygge deg opp igjen, men det skal du ha, du er en figther der, mere en de allerfleste :)

    Godt nytt år snuppa... Håper dette året blir bra for oss alle, krysser fingrene for 2012 ... klemmer fra Saga :)

    SvarSlett