lørdag 10. desember 2011

Sett inn tittel for innlegg: …

Jeg sa det.. Fy ****, jeg sa det!
Hei, jeg trenger mer bestemthet. Mer struktur, mer mat.
Jeg angrer.. Fy ****, jeg angrer!
Jeg er så sliten, så forferdelig sliten, og selv om jeg med hele mitt hjerte skulle ønske at jeg makter å spise alt fra en brødskive med smør og gulost til en sjokoladenisse, så stopper det opp for meg. Det er for tungt. For energikrevende. Energien har jeg ikke, den er brukt opp, og litt til. Nå trenger jeg påfyll. Men hvordan i alle dager skal jeg gi kroppen påfyll og overskudd når jeg trenger energi til å skaffe den det, da?
Jeg gruer meg til i morgen. Søndager er generellt tunge og uendelige, med lange timers ventetid fra måltid til måltid. Ingen ting å glede seg til, bare natten, for da er en lang uke endelig over. Men vil denne nødvendige strukturen være tilstede i morgen..?  Gir noen beskjed?
På mandag tenkte jeg meg hjem til studentbyen. Jeg tenkte meg tilbake til hamsteren og mitt eget sted, hvor jeg selv har kontrollen. Men akkurat nå kjenner jeg meg så sliten igjen, at jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre.
Om jeg kunne tatt en “ 5 kilo opp i vekt på 5 sekund-tablett” ville jeg tatt den imot med åpne armer og svelget den uten vann. Det ville spart meg for en masse krefter og dessuten tid. Jeg vil være energisk igjen.
Hvorfor er jeg så uheldig at jeg plutselig får et tilbakefall igjen. Det er vel det jeg må kalle det? Et tilbakefall. Selv om den kom uønsket dette året. Hvorfor sier ikke kroppen stopp før den er helt på bunnen! Jeg hater å se meg selv i speilet, og stirre i noen døde, slitne øyne. Om jeg bare hadde sett dette tidligere…
Jeg kjemper. Kjemper til jeg er sterk i bena, i resten av kroppen og i hodet igjen. Jeg er meget, meget lei av å føle meg som en døden nær nitti-åring med rullator.
Herreminhatt, jeg er så lei av dette.
MAAAAT, jeg vil ha mat.
NÅ.

1 kommentar: