tirsdag 10. januar 2012

Bare gjøre dette, og dette, og, og…

Så var jeg sliten. Alltid sliten.
Jeg har hatt fult kjør på skole, fullbooka agenda og dessuten en full mage i skrivende stund. Ja, selv om klokka nærmer seg halv ett på svarte natta. Mat meg her, lekser meg der.. Og så videre og så videre.
Overse mine skrivefeil, mangel på komma eller punktum, store bokstaver ellersammenlimtesetninger.
På mandag hadde jeg norsktentame, i dag likeså. Etter en del uker med sykefravær har jeg gått glipp av en forbanna masse på skole, og nå må jeg sørge for å hente meg inn igjen, slik at jeg kan fortsette på lik linje med de som har vært til stede når neste termin begynner etter helga. Å komme uforberedt til en tentame er ikke noe jeg som regel pleier å gjøre, men denne gangen ga jeg rett og slett blaffen i forberedninger. Selv om det kanskje ikke er så mye å forberede seg på i norsken, så er jeg (kontrollfreak) alltid panisk opptatt av å lese gjennom det vi har gått gjennom i løpet av skoleåret, både lærebøker og egne notater.
I går var jeg forholdsvis rolig. Ingen direkte angst, bare litt små nerver som så abolutt ikke er uvanlige å ha på prøver. Et i mine øyne nokså uinteressant tema (helt ærlig- hvem bryr seg om språkdebatten som fant sted for gud vet hvor mange år siden, mellom ene Ivar Aasen og en annen fyr?). Det som gjald her var egentlig bare å late som man var interessert og skrive en flott artikkel. Hadetbra, og her har du dagens innsats.
Men denne dagen stod for tur, og jeg hadde en litt mer uggen følelse av at jeg sikkert kom til å feile denne gangen. Da jeg i går kom hjem etter en kort skoledag og en slitsom time hos psykologen, innså jeg hvor grusomt jeg faktisk har bommet på sjangeren, og at hvis jeg skulle få en treer: Da må jeg være fornøyd. Så, hvorfor skulle ikke jeg rote det til i dag, akkurat som i går?
Oppgavearket lå på pulten, PCen var på, og vi kunne begynne med heldagsprøven. Strømmen av negative tanker herjet i hodet og ga meg en overveldende kvalme. Hvor var doen igjen?! Ut, jeg måtte ut. Få luft, kanskje vann, eller… mat? Nei, jo. Helvetes panikkangst!
Sånn gikk det en time, og litt til. Uten noen ord på arket, uten å ha klart å bestemme meg hvilken av de tre mulige oppgaver jeg skulle skrive. Så gikk det etter hvert heldigvis over, også denne gangen. Ingen ord ble til nesten to sider med sarkasme som nærmest rant av arket og kunne tørkes opp, og egentlig var alt jeg hadde skrevet bare basert på meningsløs, useriøs tullprat. Men det var nå bedre enn ingen ting.
Dagen gikk, maten ble spist med kjæresten, og neste stresse-momenter lå på vent. Engelsk. Årh, denne engelsken jeg i flere dager har klart å utsette fordi “jeg hadde andre viktige ting å gjøre”. Ja visst. Men uten denne oppgaven, ingen grunnlag for karakter i faget. Shit Happens!!
Det er derfor jeg sitter her nå. Full påkledd i tjukke klær som jeg har hatt på meg siden klokka slo sju i dag tidlig, og møkka lei av å fortsatt ikke ha klart å skrive hele engelskoppgaven ferdig. Noe jeg i grunn lett kunen fått til, bare konsentrasjonen hadde spilt litt mer på lag med meg.
Sovetid nå?
Bah.
-----------------------------------------
-----------------------------------------------------
Har jeg forresten vist de her?? Se, se se se!!---------------------------
Julegave til meg selv. Ruslet med dem rundt omkring i Nederland.

ELSK.
------------------------------------------- (Med de her blir jeg 1.80, nehe!)-----------------------------------------------------------------------

2 kommentarer:

  1. Hei, Anne. Det er en stor ære å få ta del i tankene dine. Du skriver bra. Jeg har også laget meg en liten blogg, bare for å få ut litt tanker, hehe.. Ta en tittt hvis du vil: www.siljepsyk.blogg.no :)

    God klem fra Silje-Iren <3

    SvarSlett
  2. ta vare på deg selv oppi alt maset lille venn! :-) Sååå rå-kule sko <3

    SvarSlett