lørdag 28. januar 2012

Every little gift you give of yourself has the potential to make a big impact

Så er vi her. Innlagt på DPS, seksjon 1 for krise- og korttid. Innvilget tre uker til å begynne med, men med muligheten til å forlenge tiden. Det kjennes godt. Endelig fred å få, og et opplegg som jeg føler passer meg ypperlig i min situasjon. Dog jeg forstår hvorfor flere har dårlig erfaring med dette stedet, så har jeg gjort opp mine egne tanker. Vi er alle forskjellige og trenger forskjellig behandling. Jeg for min del, trenger trygge rammer, personal å kunne prate med dersom det blir strevsomt for meg, og ikke minst- måltider på faste tidspunkt, og et kostplan jeg kan forholde meg til. Dette har jeg, og dette har fungert i mitt første døgn på S 1. Håpet er på min side.

Etter noen strevsomme måneder  der jeg har pushet meg selv for hardt i alle mulige retninger, har jeg nå endelig den roen jeg trenger. Siden jeg føler at bloggen har fått en pessimistisk, negativ vri i det siste, tenker jeg at jeg først og fremst vil skrive om hva som motiverer meg. Det positive i hverdagen (noe det finnes plenty av). Sånn kan jeg for eksempel begynne med å takke M. og hennes mor for at de kjørte meg til legevakta, som har sørget for at jeg er her hvor jeg er nå. Jeg er klar over at jeg er kjempe heldig som har så gode mennesker rundt meg, og det er virkelig noe dere må vite: Jeg setter stor pris på det!

Da jeg skulle på samtale med en sykepleierske her var jeg bestemt når det gjald 1 ting:
JEG SKULLE PÅ BALLETT.

Ingen diskusjon mulig. Ballett skulle starte opp igjen i går, og jeg måtte bare få med meg denne lille timen på fredagskveld. Det er nå faktisk en stor motivasjon å kunne være i aktivitet. Gjøre noe av det jeg liker best. Så jeg dro. Hentet først noen skolebøker fra Voll studentby, traff Thore og fant fram ballettdrakt, skoene osv.

Timen var fantastisk deilig, og jeg gleder meg til neste fredag. Lært litt teknikk og øvelser, og fikk strekt litt på min stive kropp.  Dette er ukens høydepunkt. Herlig Herlig Herlig!




På grunn av dårlig konsentrasjon og evne til å skrive/snakke om kompliserte ting, har det vært lite med blogging. Jeg håper at inspirasjonen kommer tilbake når kroppen har litt mer å gå på. Når den er litt bedre ernært. Det skal ikke være lett, dere!

5 kommentarer:

  1. Godt at du er på en trygg og god plass <3

    SvarSlett
  2. Syntes jeg så noe kjent oppe i kantina ja. (Ikke det at du kjenner meg, har bare vært tilhenger av bloggen din en stund) :)

    Lykke til videre :)

    ~E~

    SvarSlett
  3. Elina: Haha, du er på seksjon 3 eller? :-)

    SvarSlett
  4. ♥ det utroligste med deg er at du klarer å finne noe positivt uansett hvor vanskelig du har det, virkelig altså, det er det ikke mange som klarer!

    Hva skal man si? Vær ærlig, bruk tiden, ta vare på deg selv og jobb med det som er vanskelig.

    Klem <3

    SvarSlett