tirsdag 31. januar 2012

Mat. Rett og slett.

Mat er medisin.
Det er ikke farlig å ha mat i magen.
Jeg trenger mat for å fungere.
Maten gir meg energi og overskudd.

MAT ER MEDISIN.

For en følelse, for en følelse. Det er lenge siden jeg har kjent på dette. Angsten av å ha en ordentlig porsjon middag i magen. Følelsen er ikke til å beskrive. Redselen er bare i hodet, og jeg vet hvor irrasjonelt det er å bli engstelig av dette. Det sitter mellom ørene. I hodet. Tankene er ikke rasjonelle. Tåpelige. Men fy, så realistisk når man kjenner etter.

Jeg tok tak i en i miljøet. Sykepleiersken jeg har fått tillitt til. Trengte å høre at det ikke er farlig å føle seg mett. Det er bare denne ukjente følelsen igjen. Tegn på at jeg virkelig ikke har spist ordentlige porsjoner på en god stund. Det er nesten man kan se positivt på hva jeg opplever nå. Kroppen trenger tross alt denne maten.

Ordene flyr i hodet, og jeg sliter med å få tak i dem. De må ut. Ut ut ut. I skrivende stund raser angsten gjennom kroppen. Gir meg klamme hender. Får hjertet til å banke.
Men faen heller.

Mat er medisin, og jeg vet at angsten vil gå sin vei om en stund.

1 kommentar:

  1. Sf'n synes ikke det er hyggelig å høre at "mat er medisin", men det er jo det..So eat little girl :)

    <3

    SvarSlett