lørdag 21. januar 2012

Never been better



Tulla.

Jeg har det egentlig ikke så greit. Humøret beskrives best med ord som nedstemt og engstelig, maten blir derfor vanskelig og en gigantisk stress-faktor. Jeg er for det meste bare lei. Og veldig oppgitt. Det har seg slik at jeg så å si ble lovet en innleggelse etter juleferien (ene J. sa at post 4 hadde for lang ventetid i “mitt tilfelle”, og derfor skulle dps eller rksf bli aktuelt så fort som mulig etter jula, skjønner du). Nei- Saken min ble svevende i løse luften. Ingen epikrise fra akuttposten, ingen videre beskjed til fastlegen min, ingen noe som helst framgang. Nå har jeg siden 3. januar ventet på at det skulle bli noe forandring.
Hverdagene er nemlig tunge. Krevende. Skole er undervudert, og påbyggingsåret er mye mer enn både hode og kropp er vant til. Ikke rart at jeg er sliten, sånn sett. Jeg har ikke ork. Ingen ork til å lage mat, ingen energi eller lyst til å gjøre en innsats for noe som helst. Bare yoga. Yogatimene tviholder jeg på, bare tvinger meg selv dit, noe jeg har stor nytte av. Jeg kjenner på kroppen at den må kjempe. Den stakkars tingen er utslitt og har bare lyst til å legge seg ned for å dø. Neida.    Joda.
Jeg ser sliten ut, det vet jeg. De som kjenner meg litt bedre forteller meg.
Du vil få deg selv til å tro at du har det bedre enn du egentlig har det. Sannheten er at du ikke har det så greit som du skulle ønske”    Kommentaren har jeg hørt av flere personer, i forskjellige varianter. Jeg innser at de har rett, visst, for hver gang noen nevner noe sånt slippes tårene fram. De kan seriøst være noen plagsomme, ustoppelige og våte greier! Tårene altså.
Heldigvis er det noe framgang i det hele. På fredag ble psykologen og jeg enige om at jeg skal ha et kort (opp til 3 uker) opphold på DPS. Om jeg forstod riktig skal det taes opp med folk på noe møte på førstkommende tirsdag. Endelig. Jeg trenger forandring. Noe “vendepunkt”. Et lite dytt på veien til en bedre livskvalitet hadde også vært til stor hjelp (jeg føler at livskvaliteten ligger på bunn for tiden), og muligens bare dét som skal til for min del. Dette livet, eller livet på denne måten, holder jeg ikke ut så mye lengre. Jeg er sliten.

Ønsker meg så forferdelig gjerne noe forandring

4 kommentarer:

  1. vil bare legge igjen et spor...
    leser og jeg forstår en del.

    SvarSlett
  2. Takk for at du la igjen et spor, Anne-Helene ;)

    SvarSlett
  3. Håper det vil skje noe snart mht. innleggelse. I alle fall når du har blitt lovet det, da burde de få til noe ganske snart syns jeg. Bra det kanskje blir et opphold på dps i alle fall. Når man har det så tungt og vanskelig så er alt bedre enn ingenting.

    Lykke til Anne! Håper det vil snu seg til det bedre for deg snart♥

    SvarSlett