fredag 13. januar 2012

Trasig og trening

Der har du meg. En tyveårig voksen frøken, trasig som en trettenåring i puberteten. Sarkasmen og galgenhumoren stråler av meg, og er først og fremst mitt overlevelsesinstinkt som viser seg. Sukking gjentatte ganger var det som preget dagens psykologtime, og det var vanskelig å vite om jeg skulle le av meg selv, eller slippe fram tårene av ren frustrasjon. Denne uken har vært et ork, og til helvete med livet innstillingen har vært mer synlig enn på lenge. Nå er det helg. Tentamene er overstått, og på mandag begynner, takk Gud, et nytt termin på skole.
Forrige gang nevnte jeg noe om å forandre dette. Slike tragiske hverdager. Legge om litt forskjellig. Nå tror jeg at jeg har tatt en viktig beslutning i dag. Jeg meldte meg på treningssenter. 3-T, hvor jeg om knappe to timer skal ha min første økt med veiledning og skreddersydd trenings- og matprogramm. Jeg har ingen skyhøye forventninger, for jeg vet at jeg kan gå på et smell. Unødvendig å la noe sånt gjøre meg enda mindre, vel.
Jeg gru-gleder meg. Først og fremst gleder jeg meg til å endelig gjøre noe meningsfullt. I sommer trente jeg masse. Kaloriinntaket tilsvarte mengden brukt energi, og jeg gikk opp 5 kilo i vekt over ni uker uten å få total panikk. Det gjorde meg så godt. Jeg følte meg sterk som aldri før! Maten ble nesten en slags glede i stedet for frykt, og jeg kunne gå i lystbetonte klær, mens “jeg må gjemme fettlaget” plaggene ble gjemt langt ned i klesskapet.
Jeg gruer meg fordi jeg er redd for å gå på et smell. Frykt for å ikke klare dette på samme måte som i sommer, og misbruke tilgangen til treningssenteret. Redd for at kroppen ikke har samme utholdenhet og viljestyrke, og at dette bare kommer til å rakke ned på meg. At jeg muligens blir enda mer oppgitt enn jeg allerede er i dag.
Tankene står på riktig side i dag, og det er nesten det viktigste akkurat nå. Ønsket er ikke å misbruke treningen til å gå enda mer ned i vekt, men heller det motsatte. Få en kropp og energien som passer til min alder.
Det å føle seg så liten er noe mange med anorexia lengter etter. De vil ikke bli vokse. Jeg må med en gang tenke på Peter Pan. Evig liten. Dette vil heldigvis ikke jeg. Jeg vil faktisk bli voksen. Raskere enn normalt. Det stygt motsatte av å være liten og sårbar. Det er rart. Som om jeg har fått andre øyne eller noe sånt. Jeg ser ikke lenger opp til de som ser unormalt tynne ut. Jeg ser derimot med masse beundring på jenter med former og utstråling. Sunne, livsglade. Det er dette jeg ønsker meg. Ikke noe “Hæ, skal du ha voksen billett? Du ser jo ut som en femtenåring” eller den typiske “Du vet at du må være atten for å kjøpe alkohol..?”
Lei.
SE HIT: Forandring ønsket!
Nå skal jeg finne treningsklærne. Adjø.

6 kommentarer:

  1. Jeg håper treningen gjør deg godt og gir deg litt overskudd og energi! Men husk at sommerferien var roligere enn skolemaset du er midt oppe i nå, så det er kanskje ikke heelt realistisk med like mye trening? Jeg tror uansett noen økter i uka skal bli bra, det er jo så godt å kjenne st kroppen får til mer og blir sterkere. Og jeg håper det gjør vektøkningen lettere nå også!

    SvarSlett
  2. Håper du fikk ordnet et programm som passer deg fint :) Og husk, det skal være gøy å trene :)

    <3

    SvarSlett
  3. Anne! Nå kan vi trene sammen om du vil, har 3T kort jeg også vet du :D

    Klem <3

    SvarSlett
  4. Næææh, Marie har du!! Sendt mld eller noe når du har treningsplaner. KOS!

    SvarSlett
  5. Trener så og si hver dag, så det er egentlig bare å ta det på sparket eller? :D mye bedre å trene med andre!

    SvarSlett
  6. Kan vi absolutt! Liker du gruppetreninger, eller egentrening for d meste? Like godt gruppetimer, men må jo sette igang med litt styrke også ;-) Har du vært på Yoga noen gang? D er en time på lørdag, klokka 11. Tenkte meg dit, om du vil være med på den? :)

    SvarSlett