tirsdag 14. februar 2012

En helt OK dag. Sovet lengre enn vanlig (takker at personalet glemte å vekke meg kl. 8, sånn at jeg ikke fikk spist frokost), og har for det meste hvilt meg på senga. Noen dager er det helt greit å bare være. Rastløsheten og angsten er ikke så voldsomme idag. Når slike spenninger gir litt slipp, kjenner man godt hvor sliten man egentlig er. Kroppen er sliten.

Jeg er glad for at jeg endelig har en dag der jeg klarer å leve litt her og nå, for den siste tiden har jeg grublet noe så forferdelig om hvordan ting blir framover. Skal jeg hjem på fredag, blir jeg lengre? Innleggelse et annet sted kanskje? 

Jeg har litt lyst å dra hjem igjen. Men mest av alt skremmer det meg. Hva om jeg faktisk skál hjem snart? Tilbake til all stress. Handling av mat, matlaging ikke minst. Ansvar for både det ene og det andre. Busse fram og tilbake til DPSen for å ha polikliniske samtaler(..) Og hva med skole? Åh gud. Skole...

Nei. I dag legger jeg all forvirring og angst på hylla.

Så da, så.

1 kommentar:

  1. Du trenger å legge det på hylla, nyt øyeblikkene hvor det er litt avtagende <3

    SvarSlett