torsdag 9. februar 2012

Fake it till you make it?


Du er fint en stund. I en viss periode er det bare godt å smile vekk de vonde følelser. Men en dag sier det stopp. Du kan ikke gå rundt med maske resten av livet. Sannheten må fram.

Jeg smiler, men jeg vet at øynene mine forteller mer enn munnen. De ser slitne ut. Jeg bærer på et tungt last av følelser. Hvorfor blir jeg avvist når jeg prøver å fortelle hva som tidligere har vært til hjelp med å komme meg ut av dette? Hvorfor får jeg ikke hjelp til å legge på meg, bli frisk igjen? Hvorfor er det så uaktuelt med næringsdrikker?

Er det mangelen av kompetanse rundt spiseforstyrrelsen, 
eller er jeg kanskje ikke syk nok til å få den hjelpen jeg trenger?

Det er like før jeg vil kontakte Capio..... og det er noe jeg hadde håpet å unngå.

Jeg er lei, folkens. Ser dere ikke?

11 kommentarer:

  1. Det må være så frustrerende å ikke bli hørt, når man VET hva som har fungert før. Skjønner ikke hvorfor det skal være så uaktuelt med næringsdrikker, trodde det var det næringsdrikker var til for. Trodde det var grunnen til at du er der: For å bli bedre. Så hvorfor motarbedier de deg? Snåle greier...

    *Sender styrketanker*

    SvarSlett
  2. skjønner det godt :( <3
    Kontakt capio, dem blir sikkert bare stolt av deg om du gjør det :)
    KLEM <3

    SvarSlett
  3. hvorfor i alleDAGER kan du ikke få næringsdrikker? det må da være mye bedre med en næringsdrikk en ingenting... ?

    klem klem

    SvarSlett
  4. Enig med caroline:) <3 de vil bli stolt av deg<3

    SvarSlett
  5. Du ønsker vel (som meg) å få et normalt forhold til mat igjen? Hvis du enda husker hvordan det var? (er vagt i mitt minne, men det er der). Det handler om å spise når man er sulten (ja først må jeg allefall få tilbake metthets og sultfølelsen), ikke tenke på mat 24/7 og ikke være redd for mat. Næringsdrikker vil øke vekta di, men vil den gjøre noe godt for forholdet ditt til mat? Vil du kjenne følelsen av at "dette var godt, nå er jeg mett" av en shake, eller vil du kjenne den gugne ettersmaken og klumpen som satte seg i magen?.. Følelsen av å være mett er jo skummel, den er ekkel, men den skal være god, det blir den av god velsmakende mat!
    Kjemp kampen som er din, det er ikke de ansatte her som skal gjøre det for oss. De kan ikke presse i oss brødskivene, men du kan. Prøv å smak på maten mens du spiser :) Ikke la spiseforstyrrelsen få snakke til deg og bestemme, men ta tilbake kontrollen.
    Min tredje uke her og andre dag uten unnasluntring på noe som helst (dvs alle måltider, alt av smør på alle brødskivene og alle glassene med melk). Ikke gjorde jeg det for de ansatte, men for de som sitter hjemme å ønsker meg tilbake - frisk, opplagt og med glød. Jeg skal klare flere slike dager, driter i tankene som klager på vektoppgangen fra forje uke, for jeg SKAL være frisk når jeg kommer ut. Jo flere kamper du slår spiseforstyrrelsen, svakere vil den bli og sterkere vil du bli. En dag vil den være den være bare minnet om et mer vondt liv.

    Før du går over til næringsdrikker, spør deg selv "hjalp det deg virkelig varig forrige gang eller var det bare en midlertidlig løsning for vektoppgang som gjorde den ekstra ekkel og ga spiseforstyrrelsen ekstra krefter til motkamp?.."

    Ikke la dagens vekt skremme deg for morgendagen, men prøv å gjennomfør en hel dag å vær stolt av degselv når du gjør det!
    (håper du klarer å se det fra min vinkel, for vet godt at vi alle er forskjellige og tenker ulikt :)

    SvarSlett
  6. Anonym: Takk for denne kommentaren. Setter pris på det. Jeg er i grunn enig i det du sier. Eller, nei. Veldig enig. Det var bare akkurat der og da at jeg ikke klarte å spise noe som helst, ikke drikke heller. Jeg maktet ikke bare.. Jeg VILLE, men jeg klarte ikke. Jeg tenkte at en næringsdrikk kunne være en MIDLERTIDIG løsning. Bare få litt energi i kroppen, slik at jeg fikk kreftene til å gå opp til kantina for å hente meg ordentlig mat.

    Å bli frisk er alt jeg vil. Jeg vet det trenges mat, jeg vet det trengs vektøkning. Det er bare så forferdelig slitsomt av og til.

    Hvem er du, igjen? ;-)

    Du er tøff. Beundrer deg for at du står i det så bra! De siste dagene har jeg også spist til alle måltider. Know the feeling. Jævla kamp.

    Klem

    SvarSlett
  7. Tusen takk :) Selv om det er en jævla kamp hele greia så må vi bare stå i det! Stå på og feir enhver lille seier med et smil.
    Sitter her borte på døgnenhet 1 (du er vel på 2? For har ikke sett deg i min stue..), nå snart på tur opp i kantina klar for dagskamp nr2. Målet for dagen er å klare en "to dager på rad full gjennomføring".

    Jeg skjønner godt hva du mener, hvis man er sliten er det faktisk enda vanskeligere få i seg mer mat (selv om det er et tydelig tegn på at vi trenger det), faktisk helt sinnsykt vanskelig for alt man vil er å hvile, det å løfte hodet, dra kroppen ut av senga opp trappene til kantina er fysisk slitsomt.

    Et kanskje litt vanskelig tips: sitt i kantina å spis, det gjør alltid jeg (utenom frukten og senkvelds). Da er det bare tallerkenen med hele måltidet på, og veien for å sluntre unna en bit blir vanskeligere enn hvis man sitter på stua eller rommet. (man må bare ignorere hva alle andre spiser), så hev hodet :)

    SvarSlett
  8. Nei seriøst..!

    Jeg er også på seksjon 1, jeg.. på døgnenhet 2 :-)
    Kanskje jeg har sett deg?

    Synes kantina er kjempe skremmende. Får angst. Men har nå vært der av og til, når noen andre fra s1 sitter oppe å spiser.

    Pleier du å spille vollyball om kveldene da? ;-)

    SvarSlett
  9. Er på almenn seksjon da, altså 3 etasje. Men døgnenhet 1 :)

    Skjønner at kantina er skremmende, men jeg synes det er verre spise med andre (som ikke kjenner meg så godt og jeg føler meg trygg på liksom), men så har jeg enda oppfølging med ansatt på endel av måltidene.

    Får ikke lov trene jeg, må enda 0,2 opp i BMI. Så ingen volleyball på meg enda, men satser på neste uke! :) Er liksom det som er sterkeste motivasjon for tiden - å få lov til å være mer enn 30minutter ute i friluft og aktivitetene sammen med de andre på gøy liksom :)

    SvarSlett
  10. Ah, skjønner. Tror jeg vet hvem du er, hihi. Kanskje du som pleier å sitte helt inners i kantina, der ved vinduet? ;-)

    Er de spesialisert på spiseforstyrrelser der i 3. etasje? Er jo på 1. og det er liksom ingen som forstår noe særlig. Nå har jo jeg vært på capio gjennom to år, så jeg vet hvordan d skal gjøres, så jeg klarer meg nok. Likevel litt kjipt at de ikke har så mye kunnskap. Anyway.

    Lykke til :-)

    SvarSlett
  11. Stemmer nok det ja :) Liker utsikten så godt :)
    Ja, har jo teamet rundt meg som jobber endel med spiseforstyrrelser så er heldigvis på riktig avdeling.
    Skjønner godt at det blir litt feil for deg å være på en avdeling hvor de kanskje ikke har den samme kunnskapen, men du får likevel ta det beste med deg og bruke det du har lært tidligere på capio her også da :)
    Takk, lykke til til deg også! :)

    SvarSlett