mandag 27. februar 2012

Første møte med Ambulant Boveiledning..

Hva skal man si, da? At jeg ble super glad da jeg mine forventninger om at helse Norge kanskje ikke var så verst allikevel, ble knus sønder, denne gangen også? At jeg etter denne første samtalen med person x ble lettet, og at jeg har fått tro på at ting vil ordne seg med tanke på døgnritme og dagsorden? At jeg virkelig tror at jeg kommer til å få god nytte av et sånt opplegg, som nesten ikke kan kalles opplegg, bare kosing med hamster og snakk om damens hund som nå bor opp i nord-norge hos sine "skilte foreldre"?

Til helvete med Ambulant boveiledning.

Man kan så klart si lite etter en 15 minutters samtale. Kanskje ting ikke er så ille som jeg skal ha det til. Men hallo! Jeg kunne hvertfall fått vite litt om hva de kan hjelpe meg med, kunne jeg ikke? Eller så kunne jeg i det minste fått noe beskjed om hvordan kontakten blir framover. Det timen (som varte i så mye som 15 minutter) bestod av, var ingenting annet enn et hei, så koselig du har det, så fine ting du har, så nusselig hamsteren din er, bladibla og så videre.. Om jeg skal kunne forholde meg til denne tante-typen, trenger jeg dessuten å få litt forståelse fra hennes side. Når jeg nevner at kjøkkenet skremmer vettet av meg fordi jeg deler den med 5 gutter som henger der, og skitner til hele stua, og så er svaret hennes at jeg bare kan konsentrere meg om det som ikke er vanskelig, så blir jeg virkelig litt oppgitt. "Du må bare gjøre det enkelere for deg selv, og så går du på kjøkkenet og lager middag når du har det bedre". Hvor i alle dager skal jeg lage meg middag om hun mener at jeg skal unngå kjøkkenet, da? Ærgh. Det er jo nettopp de vanskelige ting i hverdagen jeg trenger hjelp til, ikke de tingene jeg allerede mestrer. Om jeg skulle hatt hjelp til det jeg klarer.. da hadde jeg egentlig ikke trengt hjelp i det hele tatt. Sier seg selv, sant.

Jeg er altså oppgitt. En smule mer skuffet over helsevesenet enn jeg allerede var fra før. Det knuser håpet om at jeg kan få litt støtte når ting blir vanskelig. En real eyeopener som får meg til å innse at jeg rett og slett bare må kjempe meg gjennom dagene på egenhånd. Ingenting å rope hurra for, nei.

Dagen i dag har generelt vært ganske så strevsom. Kom meg opp i åtte-tida, sånn at døgnritmen ikke blir like forstyrret som før innleggelsen. Hadde time hos fysioterapeuten på dps klokka ett, men så kom jeg der og fant fort ut at "hei, x er syk, og vi husket ikke at du hadde time". Så da ble jeg sittende i stua med mine kjære eks-medpasienter og drakk kaffe. Greit nok, men søren, er ikke det typisk...? Kaffestunden ble etterfølgt av en utskrivningssamtale med min behandler og ei fra miljøet, og der rant tårene som en foss, uten at jeg egentlig skjønte hvorfor tårene skulle komme ut nettopp da. Så jeg satt nå der og gråt. Og gråt og gråt og gråt. Ha det bra, og bare ta kontakt om det skulle være noe, Anne! Gråt og atter gråt. Satt meg på besøksrommet og var en skikkelig snørrunge. Lommetørkle her, lømmetørkle der. Hvorfor er jeg så fortvilet, helt plutselig? Jeg klarer ikke holde masken når noen graver etter et vanskelig svar.

Nå vil jeg grave meg ned i senga, og i morgen skjer det ingenting.
Jeg elsker livet når humøret er så fantastisk som idag. Når alt virkelig jobber på lag med meg, og når jeg føler at hele verden kan holde seg på lang avstand slik at jeg kan sitte her og være en 20åring i trass alderen.

#Lovin´life.



2 kommentarer:

  1. Skjønner du har hatt en tøff dag :( Hun dama fra boveiledningen hørtes ikke helt bra ut. Virker som hun ikke har nok kunnskap og faktisk ikke lytter til det du sier. Håper det blir bedre etterhvert. Eller kanskje du kan skifte person? Det pleier jo å være mulig...

    Håper du får det bedre snart.

    Gode tanker!

    SvarSlett
  2. De fra Boveiledning, jeg har truffet 2 og vært i kontakt med 4. De påsto at de har utdanning innenfor dette her. eh nei, men det kan være verdt det å prøve igjen og hvis ikke den damen fremdeles skjønner deg så kan du be om å få prate med noen andre.
    jeg er ikke fornøyd med dem, jeg har avsluttet samarbeidet med dem og har kun kart. Noen jeg kan prate med over telefonen istedenfor folk som kommer hjem til meg og ber meg om å rydde(!) :(

    Lykke til i det kommunale kaoset!

    klem

    SvarSlett