mandag 13. februar 2012

I´m walking with a cloud above my head

Og så vokste den igjen. Setter seg som en gigantisk klump i halsen. Hemmer for pustinga. Fremkaller svette over min kalde kropp. Hjertet dunker, hopper over noen slag, slår alt for det meste alt for raskt. Morgenmøte er i gang. Jeg fryser der jeg sitter sammekrøket i sofaens hjørne. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.


Åh, herlige angst.


Det er mandag igjen. Atter en ny uke har kommet. Mine siste dager her på seksjon 1. Angsten herjer, gjør meg rastløs og veldig oppgitt. Følelsen av å feile, hver bidige dag. Forferdelsen over å ikke få til noe som helst, selv om den kanskje bare er realistisk for meg selv. Faen for en kamp.

Jeg gruer meg. Mye. Tanken på at jeg mest sannsynlig blir skrevet ut på fredag. Hjem til studentbyen og livets kaos. Daglige gjøremål som venter på meg. De får meg til å ville krympe og forsvinne. Senga virker som det beste stedet å være. Bli liggende til mine siste åndedrag. Til livets slutt. Å kjære, så dramatisk jeg er. Men sånn er det nå. Jeg føler meg som håpløsheten selv.

Skrekk og gru. På onsdag må jeg møte fremmede fra kommunen, fastlegen, flere behandlere, Nav Lerkendal (som visst skal være der for meg. Hvorfor har jeg aldri hørt om dem før, da?).. Vi skal "lage en plan for tiden framover". Slike møter får meg alltid til å føle meg så lite. Stakkarslig og hjelpesløs. Når så mange mennesker samles for å hjelpe meg med mine problemer-- finnes det noe mer skremmende?

Nei.

Men nå er det mandag. Og dagens mål er..

Å komme meg gjennom denne dagen.









3 kommentarer:

  1. <3 kjenner igjen den følelsen der når så mange mennesker skal hjelpe..

    har du tenkt mer på capio?

    god bedring <3

    SvarSlett
  2. Pust Anne, alt ordner seg.

    <3

    SvarSlett
  3. Tenker på deg Anne <3 Håper dagen din gikk bedre utover som den gikk! <3

    SvarSlett