torsdag 23. februar 2012

Noen svar på spørsmål



- Hvor lenge har du vært syk? Og hvor lang tid tok det før du fikk din første innleggelse/ behandling?
Om det er spiseforstyrrelsen du sikter til, så har jeg hatt diagnosen siden 2008. Jeg har slitt med maten i mange flere år, men uten at det kom fram eller viste seg i alvorlig vekttap. Min første ordentlige behandling fikk jeg av en psykolog på BUP i Lillehammer. Det var etter mine foreldre fikk høre at jeg slet veldig, i 2008 (om jeg husker riktig). Der og da gikk jeg på internatskole i Fredrikstad, men måtte fort komme hjem til Lillehammer, hvor jeg også begynte å gå til hun psykologen. I tillegg dro jeg til en ernæringsfysiolog, men henne trivdes jeg svært dårlig med, og var alt for enkelt å manipulere og lure. Behandlingen hos henne ble avsluttet nokså fort. Den ordentlige, og livsreddende, hjelpen fikk jeg da jeg i 2009 ble innlagt på Capio Anoreksisenteret i Fredrikstad. Det tok litt tid før jeg fikk komme meg dit, og først og fremst (da innleggelse ble nevnt) fikk jeg den harde beskjeden om at Capio skulle være uaktuelt for meg. Heldigvis stod foreldrene mine på sitt, og innleggelsen ble fakta den 24. februar.
- Hva er strategien din for å bli frisk? Hvilket mål har du?
Der sier du noe. På Capio lærte jeg å bruke kognitiv terapi, og selv om det tar tid før man får noe ut av den teknikken, så har det hjulpet meg med en god del. Ellers prøver jeg å se på alt jeg vil oppnå, og tenker tilbake til de stundene jeg hadde det bedre med meg selv. Målet mitt er ikke nødvendigvis å bli helt fri fra spiseforstyrrelsen, ikke med en gang i hvert fall. Jeg har delmål for det jeg har lyst å få til. Målet nå er å bli bedre. Det vil si at jeg skal kunne leve med det jeg sliter med, og prøve å ikke la destruktive tanker ødelegge for meg. Langsomt men sikkert tror jeg at jeg så klarer å gi slipp på sykdommen. Men jeg vet at det tar tid, og mye mye tålmodighet.

- Hva synes du er den tøffeste delen av kampen? (spise maten, unngå overtrening ol..)
Den tøffeste delen akkurat nå synes jeg er å klare å holde meg til kostplanen når jeg skal bli skrevet ut. Å ikke ta på meg alle andres ansvar og problemer, men tenke på meg selv. Handle mat og ikke stresse med alt som må gjøres. Må, skal, vil, burde....
-Kor er du innlagt?
Den siste måneden har jeg vært på korttid- kriseavdelingen på Nidaros DPS.

-Kas aldersgrupper er det på avdelingen?
Det er voksenpsykiatri, så det er vel egentlig alt fra 20 år og oppover (her på denne seksjonen, akkurat nå).
-Kordan er opplegget du har? Er det bra/dårlig. 
Det er ingen spesiell opplegg her. For noen med en spiseforstyrrelse tenker jeg derfor at seksjon 1 på DPS ikke er det beste stedet å være, men alle er forskjellige så klart. For min del har det vært viktig med tanke på å kunne hvile og tenke litt mer på meg selv. Det er en gruppe rundt deg som man kan snakke med på dag og kveldstid, og jeg har hatt en psykolog å snakke med en gang i uka. Det er noe fysisk aktivitet som gymtime med fysioterapeut på tirsdager og fredager, og det hender det blir organisert volleyball om kveldene. Ellers er det faste måltider, 4 ganger om dagen, hvor jeg selv henter mat og spiser den. Altså er det ganske fritt fram. 

1 kommentar:

  1. Flotte svar Anne <3 Du må fortsette å kjempe! Prøv å tenkt at kostplanen du har er bra for deg, du må stå i det uansett hvordan det føles for å ta stegene videre, og det er jeg sikker på at DU ønsker <3 Klem og god helg!

    SvarSlett