tirsdag 7. februar 2012

Restless days

Rastløshet. Et ord jeg kunne skrevet en bok om. For real.

I natt fikk jeg ikke sove. Etter en tung og slitsom dag der jeg slet med å holde meg oppe, la jeg meg i ni-tiden. Litt tidligere enn normalt. Jeg trodde jeg skulle sovne inn med en gang. Men den gang ei. Klokken tikket og tikket, og gikk fra å være ni til å bli godt over to. Enda lå jeg klar våken, stirret hull i taket. Snudde meg fra høyre til venstre. På magen, på ryggen. Ligge, sitte, ligge. TV på, TV av. Også videre, også videre.

Rastløshet.

Da jeg først sovnet i fem-tiden i natt, sov jeg som en stein. Jeg husker ærligtalt ikke om nattvakten kom  for å vekke meg til frokost i morges, eller om hun rett og slett glemte å vekke meg. Lyset sto på da jeg åpnet øynene rundt ti, men det brydde jeg meg fint lite om. Mulig det var et forsøk på å vekke meg. Mulig jeg hadde slått på lyset i natt. Hvem bryr seg. Frokosten hadde jeg allerede gått glipp av, så nå kunne jeg like gjerne sove bort resten av morningen også. Så da ble det slik. Back to sleep.

Nå har jeg spist en skive (alltid skiver. Yakk) og dagen har begynt. Jeg sitter i sofaen, drikker kaffe, slår på TVen. Slår den av igjen når jeg finner ut at det ikke er annet enn tragiske reality-serier som går. For å så slå den på igjen etter fem minutter fordi stillheten gir meg ubehag. Jeg rusler fram og tilbake mellom soverommet og stua, uvitende om hvor jeg skal gjøre av meg i dag. Jeg har ingen ro i ræva!

Sukk.

Nå vuderer jeg sterkt om jeg kanskje skal stripe håret mitt lysere igjen, bare for å ha noe å gjøre. Men det frister veldig veldig lite å dra meg selv ut i kulden, ned til bussen. Dessuten er det mat mat mat idag, som jeg strengt talt ikke burde gå glipp av.

Men så var det håret, da...

Kanskje i morgen.

1 kommentar:

  1. Kjenner også veldig veldig godt til rastløsheten, den er til å bli gal av, typ gå på veggen...so I feel you.

    <3

    SvarSlett