tirsdag 13. mars 2012

Ingenting føles så bra, som å gjøre andre glad

Jeg begynte å bli sulten og magen romlet høylytt i det stille klasserommet. Nå får det være nok, tenkte jeg, og spurte læreren om jeg kunne få et par ord med ham. Ut i gangen forklarte jeg vår vikar i engelsken at jeg ikke har dukket opp de siste ukene på grunn av langvarig sykdom. -Hva sliter du med, da? spurte han. Så jeg nevnte spiseforstyrrelsen, og at jeg begynte å bli sulten fordi det egentlig var tid for lunch (etter min kostplan). Dette var en halvtime før jeg skulle dra hjem, og jeg hadde glemt matpakken hjemme. Derfor spurte jeg om jeg eventuelt kunne få gå litt tidligere, for å få i meg noe mat. -Du, vet du hva, kan ikke du finne et ledig grupperom, så kommer jeg straks. Så sagt, så gjort, og etter to minutter kom han til meg, med en knall gul termoskanne og en sjarmerende rosa matboks som jeg tipper han tyvlåner av en av hans barnebarn. Slik ble det at vi etterhvert satt rundt et lite rundbord med hver vår brødskive og en stor kopp urtete. Bablet i vei om nederlandsk og fransk, og en del andre språk. Du vet, Anne, at ingenting føles så bra, som å gjøre andre glad. Jeg synes du er flink, og nå er jeg glad fordi du har spist maten min.

Det kalles en lærer, det.
Made my day!

5 kommentarer:

  1. Ja det var lærern sin det!!! Meeen.. Det det var også Annes verk. Du tok tak i situasjonen og snakket med lærern din. Knall bra!! Klem vibeke. <3

    SvarSlett
  2. Tøft gjort av deg!:P og veldig bra at du ble møtt av en så bra lærer!:) stå på Anne:) hilsen ingvild

    SvarSlett
  3. Utrolig BRA! Av BEGGE TO! Nå ble jeg også glad :)))

    SvarSlett
  4. kjempebra gjort alstå. Tøft at du er så ærlig og sier det som det er!
    Elsker genseren din, den hvite og brunstripete! Hvor har du funnet den:)?

    SvarSlett
  5. Takker så mye!

    Anonym: genseren er hvit og blåstripete, men den finnes også med gule, rosa eller røde striper. Løp til Gina Tricot ;-)

    SvarSlett