torsdag 1. mars 2012

Opptatt strøken frøken

Uro herjer. Kall det reisefeber eller stress, guden vet hva det er. Jeg flyr fram og tilbake. Fra rommet til butikken, til rommet, til vaskemaskinen, til rommet, til omkjøringsveien for å sjekke tidene til flybussen, tilbake til Voll studentby, til vaskerommet, til soverommet, til kjøkkenet, til vaskerommet igjen. You name it. Jeg er overalt.

 
Nå tviler jeg sterkt på om det er så lurt med en boks cherry coke. Men fuck that. 

På lørdag, grytidlig på morningen, reiser jeg til Amsterdam! Ja, seriøst, jeg gleder meg vilt. For å gi dere en god latter skal jeg fortelle dere en ting: Turen var bestilt på impuls, noe som sjelden er veldig lurt. Klarte å tenke såpass klart at jeg syntes det var en god ide å komme tidlig til A´dam, så derfor booket vi flyet klokka 6 på morgenen. Altså, da har vi jo heeele lørdagen også! Smart, ja. Men vi glemte så klart å sjekke om det går noe buss eller tog til Værnes midt på natten. Noe det viser seg det ikke gjør. Ha-ha. Så egentlig blir jeg nødt til å rette på noe jeg nettop skrev: Vi reiser i morgen! Wihoo!! Det innebærer dessverre at vi kommer til å ha en ventetid på 6 timer på flyplassen. Supert, hva? Colaen var dessuten ment for å holde liv i meg natt til lørdag, men sånt skjer, jeg får vel kjøpe en ny last med koffeinholdig drikke i morgen. 

Anyhow. Kofferten er funnet frem, jeg har innkalt barnevakt til min "uskyldige gnager" Pesto, jeg har satt på klesvasken, kastet søpla, handlet mat til reisen, lagt min Nikon D3000 til lading, kladdet både det ene og det andre i agendaen min for å ha oversikt over spisesteder og annet av aktivitet som finnes i Amsterdam, huskelisten er også skrevet. Så, nå tror jeg at jeg er sånn passe forberedt til turen.

Før vi reiser avgårde natt til lørdag, skal jeg til DPS for samtale med psykologen. Jeg må også huske mine glemte klær fra seksjon 1, og tenker å stjele en kopp kaffe på posten i samme sleng. Alltid koselig å hilse på folka der. Knis. På kvelden er det... tommeltromme.... BALLETT <3 

Altså har jeg nok å gjøre, og stressnivået er så å si på topp.

Opp i det hele går maten.. sånn passe OK. Eller kall det hva du vil. Bare for å informere dere så har vekten bestemt seg for å nekte økning, og det er litt å klage på. Jeg har en stor, (u)frivillig jobb å gjøre. Shit happens.


Stakkaren kommer til å kjede seg når jeg er på tur. 
#kravstor gnager.






3 kommentarer:

  1. Hvor mye spiser du Anne? Har du kostliste, eller hvordan gjør du det med mat?

    SvarSlett
  2. Masse god tur Anne :-) Elsker impuls, men kanskje ikke så veldig artig når man må vente i timevis, men dere får nok timene til å gå <3 kos deg masse!!

    SvarSlett