tirsdag 27. mars 2012

Smerte og pårørende

"Alle mennesker føler seg dårlige av og til. Blir lei seg og ser bare regnskyer selv om himmelen er fullstendig blå. Når man er lei seg, farges verden gjennom tårene, hvert skritt blir langt og tungt og hvert gresstrå ser ut som det har gulnet.
  De fleste blir glade igjen ganske raskt. For det finnes andre verdener å gå til, verdener som ved første øyekast ser mye enklere og vakrere ut. Men hvis man går inn i den, så innser man snart at det bare var en forestilling, en illusjon som skapes av sorgen. For hvis man først har gått inn, er det en stor bedrift å finne veien ut igjen.
  En del triste mennesker velger alkoholen. Andre bruker dop, eller blir arbeidsnarkomane. Det finnes mye man kan misbruke. Selv valgte jeg sulten og selvskadingen, det var det som uttrykte best hva jeg følte.
  Veiene ser ulike ut, går i forskjellige retninger og krever ulike metoder for å komme seg ut. Menn i bunn og grunn starter de alle på holdeplassen Ulykkeligheten.
  Alle vet hvordan det er å være veldig lei seg. Da eksisterer bare ens egen sorg og smerte. At nabokona nettopp har blitt enke, havner et sted langt borte, bak en tykk tåke. Det høres egoistisk ut, men er følelsene sterke nok, skjermer de ens egen verden fra alle andres. Man forstår at nabokona er trist, og man klemmer henne fylt av medlidenhet, men ens egen smerte er fremdeles den som gjør mest vondt."

- Sofia Åkerman, Sebrapiken s.203

2 kommentarer: