onsdag 18. april 2012

Å gi slipp

Jeg har gjort en avgjørelse. Sluttet skole helt, selv om skoleårets slutt begynte å nærme seg. Det ga meg rett og slett mindre godt en det gjorde vondt, og jeg står ved min beslutning- det er bedre sånn. Det å kunne gi slipp etter mye om og men, det gjør at jeg klarer å kvitte meg med en hel last av vanskelige tanker og letter litt av tyngden jeg bærte på skuldrene mine den siste tiden. Stress ned..

Det vanskeligste ved denne avgjørelsen var vel egentlig å informere min kjære mor om at jeg atter en gang ikke får fullført vg 3. Det kjenner som et lite nederlag, ikke for meg selv, men med tanke på redselen for å skuffe min familie. Jeg vet at mine foreldrene ikke stiller store krav og forventninger til meg, og at det er stolte av hvor langt jeg har kommet uansett, men følelsen.. Den følelsen. Sukk. Likevel vet jeg at det er for det beste. Ny sjanse til høst. Jeg vet jo at skolen ikke går noe sted(...)

Det er ikke slik at jeg nå blir enda mer deprimert fordi jeg ikke har noe å fylle dagene mine med. For dèt har jeg nå. Jeg går fortsatt fram og tilbake til møter og samtaler på Nidaros dps, fysioterapi osv. Det høres lite ut, men det holder, mer enn det. Å jobbe med psyken er, som jeg vet alle med en psykisk lidelse kan si seg enig i, en fulltidsjobb i seg selv. Det er ikke slik at man pakker med seg matpakke og bøker, jobber med psyken, og drar hjem når arbeidstiden er over. Nei, tankestrømmen er der 24/7 og det slipper man ikke unna. Ikke bare jobber du fulltid, men en kan godt kalle det overtid isf.

Jeg har vært hjemme i ca en uke etter jeg ble utskrevet fra dps. Det har gått.. greit? Jo, jeg har holdt vekten stabil, spist smoothier til fire av dagens fem måltider, og prøvd å komme meg litt ut ved å møte venninner down town. Jeg har stort sett kost meg, og når til og med våren titter fram i ny og ned, så er humøret absolutt ikke på sitt verste. I dag føler jeg meg til og med glad og sprudlende. Det, dere, er en følelse å ta vare på!

Jeg gleder meg til temperaturen stiger og jeg kan la ytterjakka henge på knaggen. Til jeg skal ta turen til stranda i Sverige med mine foreldrene, og til jeg x skal bo i Haugesund resten av sommerferien. Jeg har litt å se fram til, og med en belastning mindre på mine skuldre tror jeg at dette kommer til å gå helt fint (opp- og nedturer er så klart en del av hverdagen).

Hei livet!


3 kommentarer:

  1. Vet du hva? jeg er stolt over valget ditt jeg. Selv om det så klart gjør forferdlig vondt og satt langt inne, er det dette jeg har sagt en god stund. Du trenger fokus på deg selv, og det som gjør deg godt, ikke det som trekker deg ned og forårsaker bekymringer og stress!

    Klem <3

    SvarSlett
  2. synes det er utrolig sterk, modig og et riktig valg for deg nå! det er slik det høres ut hvertfall, og jeg beundrer deg for at du klarer å ta vanskelige valg, stå for det og prioritere behandling (for det er tross alt det som er det viktigste!)

    jeg har full forståelse for valget ditt, for jeg holder seriøst på å bryte tredjeåret jeg også (frister, men kan ikke). psyken tar alt for mye krefter, og å stå i det i tillegg til alt stresset og tiden 3.året byr på er tøft.

    Ønsker deg lykke til og det beste med valget du har tatt! psyken er viktigst, du er viktigst <3

    SvarSlett
  3. Kanskje vi møtes i Haugesund til sommeren! :) Det hadde iallfall vært koslig.

    SvarSlett