fredag 13. april 2012

Pinlig stillhet


Jo, jeg lever enda, dog kanskje mer enn bloggen har vært eksisterende den siste tiden. Hva er så min dårlige unnskyldning denne gangen? Rett og slett en gigantisk skrivesperre. Ikke bare når det kommer til blogging, men også skolearbeid har det gått dårlig med- mildt sagt. Det er vel strengt talt på tide å gi noe lyd fra seg!

Så- Jeg er skrevet ut fra dps igjen. Tilbake på studentbyen og til ansvaret som var lagt på hylla i en del dager. Under hele innleggelsen, og også nå som jeg er hjemme, har tiden for det meste gått tapt til evig Castle-titting og spising. Jeg har ligget i senga store deler av dagen, og slettes ikke vært noe aktiv. Vekten har derfor økt betraktelig, som nødvendig, men søren så grusomt. Dagen på dps har kanskje vært til nytte, men kroppen har vært på den late siden, også i etterkant. Jeg kan heldigvis se tilbake til godt selskap av medpasient(er) og steking på solariumsbenken, frisørtime og våte tights etter turdagen der fristelsen ble for stor til å la være å gå inn i det salte vannet ved Ladestien. Okei, så har jeg ikke vært sengeliggende i 24/7, men likevel. 

Etter besøket hos frisøren ble jeg forresten kalt for tiger på grunn av dårlig striping av håret hos en annen frisør, og man kan må jo bare hete Anne for at det skal irritere deg til alle døgnets timer etterpå! 
Ser det virkelig SÅ ille ut?

Ellers vil jeg bare komme med en liten oppdatering om kjærestelivet nå til dags. T. har kommet tilbake til Trondheim, og jeg har endelig, etter mye nei, men og enda mer nei, fått tro på at ting vil ordne seg igjen, litt etter litt vel å nevne. Enn så lenge har det gått suverent, og jeg er glad for å ha mitt manneselskap tilbake.

Nyhet nr. to er at jeg (og jeg er klar over hvor rastløs jeg er når det kommer til dette) er på utkikk etter et nytt bopell. Once again. For fjerde gang siden sommer, for å være mer nøyaktig. Det var jo ikke dette som var meningen, i det hele tatt, men etter visse omstendigheter er det dette som er det lureste. Når man sliter med maten fra før av er det vel litt unødvendig å grue seg enda mer til matlagingen pga delt kjøkken med fem andre gutter, som, tydeligvis, aldri har lært av kjære mor at rydding og vasking er en del av hverdagen når man bor for seg selv. Det er nesten sånn at man kan se muggen vokse på kjøkkenbenken eller spise spagetti fra vasken (om man skulle ha dårlig råd til å kjøpe mat som ikke er åtte uker gammel). 

Så hei og hopp, fra nå av skal jeg prøve å oppdatere dere litt oftere.
Adios. 

1 kommentar: