søndag 22. april 2012

Som det er

Det går ganske bra med meg for tiden. Jeg har kommet meg godt ut av den ambibalente perioden der hverdagen var kaotisk og hvor jeg ikke klarte å komme meg på riktig spor uten daglig støtte av ekstra hjelpeaparater. Jeg fikk samlet meg litt mer under innleggelsen og klarte å løse opp i en god del av knutene. Ups and downs er en vanlig del av hverdagen, og det er ikke sånn at jeg plutselig går rundt og smiler hele tiden. Men jeg er heller ikke urolig og trist meste parten av tida. Det i seg selv er veldig, veldig deilig. Verden gjennom mine øyne er fortsatt nokså svart/hvitt, alt eller ingenting, men jeg prøver å se fargene, og jeg begynner å forstå hvordan det skal gjøres. Våge å prøve og å feile. Holde fast i de fine stundene, der sola smiler og jeg klarer å kjenne på varmen.

Jeg har klart å legge på meg, på egenhånd og av egen viljestyrke, ved hjelp og næringsdrikker og et forholdsvis normalt inntak av vanlig mat, og det er en ufattelig prestasjon. Det er ikke bare bare å gå opp x antall kilo når den minste vektøkningen egentlig skremmer vettet av deg som anorektiker. Jeg skal ikke nekte for at jeg ikke får sove om natten, hadde det ikke vært for Remeronen, av et helvetes tankekjør som går ut på hva jeg har fått i meg, hvor tjukk magen min er osv osv. Men søvnproblemer har man heldigvis midlertidige løsninger for. Jeg er ikke veldig glad i medisiner av type anti depressiva, men uten søvn ingen gode dager.

Nå som jeg ikke går skole lenger må jeg finne annet som kan fylle dagene. For å være ærlig, så har ikke det vært noe problem hittil. Jeg får timene til å gå ved å dra på yoga- og styrketimer på 3T, og prøver å komme i form igjen på en rolig og forsiktig måte. Dessuten har jeg ballett på fredager, avtaler en masse med venner, også har jeg en haug med avtaler hos legen, psykolig og fysioterapeuten. Alt dette gir meg motivasjon og tro på jeg en dag skal lykkes med å leve et liv uten spiseforstyrrelsen leende på mine skuldre. Tenk så deilig det ville vært..!


3 kommentarer:

  1. Husk at anti deppresiva ikke er vannedanede medisiner. Går selv på bl.a Remeron og er veldig fornøyd.

    Og en annen ting.Jeg kommenterte et annet innlegg for en stund siden. Ang ernæringsdrikker. De er jo svindyre, men livsnødvendige i perioder. Så du har ikke tenkt på å søke Helfo for å få det på blåresept? Økonomien min hadde vært ruinert hvis jeg hadde vært nødt til å betale for det selb.

    SvarSlett
  2. Hei Anonym ;)
    Joda, jeg har søkt flere ganger, men alle mente det var unødvendig. bullshit så klart, for da jeg var innlagt på Capio var det ikke noe man slapp unna med- og det hjalp! Men jeg har kjære venninner som faktisk får det, så da blir det rett og slett litt ulovlig handling av Nutri. Skal man være 30 kilo før man får noe hjelp i dette landet(...) Pff.

    Men er nok ferdig med nutri nå. Tar bare når jeg merker at jeg virkelig ikke får i meg nok mat nå.

    Er fornøyd med Remeron, ja! Hadde ikke klart å sove uten. Fikk masse ubehagelige bivirkninger de første tre uker. Selvmordstanker osv. Men det gikk over ;-) Eneste ulempe er at jeg får fulstendig hangover dagen etter.

    SvarSlett
  3. Herlig Anne! Ble ordentlig glad når jeg leste dette!

    Kaffe en av disse dagene? klemmer i fleng!

    SvarSlett