søndag 8. april 2012

Togtur # 2

Tja, tittelen sier kanskje nok. Jeg er på toget, tilbake til Trondheim. Nå kan jeg jo skrive et evig langt innlegg om hvor mange trær jeg teller på veien nordover, eller om hvor mange ganger jeg går fram og tilbake fra bakerste- til fremste vogn, men det ville kjedet både meg selv og dere lesere. Så tjohei, jeg hiver heller på med uviktigheter fra oppholdet hjemme på fjellet hos mine foreldrene.



Det første jeg burde nevne er at det er veldig sjeldent at vi er hjemme alle seks! Jeg kan faktisk ikke husker riktig når det var slik sist, men det må være et par år siden, tror jeg. Rart å tenke på at alle bodde hjemme noen år tilbake i tid- noe som medførte krangling og ekte søskenkjærlighet, felles middager og you name it. På grunn av langvarig mas med spiseforstyrrelsen min har middagen ikke alltid vært så mye å se fram til, spesielt fordi jeg er oppdratt til å spise hva som blir servert og en får på tallerken sin. Jeg husker små glimt av en undervektig og frustrert 17åring som teller hvor mange spagettistrå hun har fått, hvor mange gram poteten veier og om jeg eventuelt kunne jukse med matvekten på noen måte. I flere år har planlegging og lureri vært mitt syn på felles middager med familien. Men den gang den sorg- i går var middagen ganske så overkommelig og faktisk en smule koselig. Dessuten fikk jeg til og med et påskeegg med smågodt.Tjohei!


1 kommentar: