søndag 29. april 2012

Vår og glede i anmars

God morgen, litt sent, men heisan! Solen skinner og himmelen er skyfri, hva mer kan jeg ønske meg? Jeg kjenner at det gjør godt. Varme. Vinduene åpnes, frisk luft blander seg med Tschaikowsky som kommer fra macen. Det er ordentlig og oppriktig hverdagsglede. Jeg er et sommermenneske. Kan ikke fordra kulden og mørket som kommer med vintermånedene. Når våren kommer i anmars lyser jeg opp. Humøret stiger og jeg kjenner at jeg får mye mer utstråling. De siste årene har samme mønsteret gjentatt seg. Om sommeren går det betraktelig mye bedre med spiseproblemene, vekten går sakte med sikkert opp til normalen og kroppsissues forsvinner til bakgrunnen. Men når høsten kommer og vinteren nærmer seg, sinker selvtillitten, vekten og livsgleden. Humøret ligger på bunn og jeg vil helst gå i hi hele vinterhalvåret.

Jeg er ikke alene om vinterdepresjonen. Man legger merke til at det er stadig flere som går ut i finværet nå. Folk setter seg ute på terassen, i gresset og bytter ut bilen med sykkelen eller joggesko. Det er deilig å se at det er liv og røre igjen på gatene.

Det er mange ting som venter i sommermånedene. Først skal jeg til Lillehammer i starten av juni, for å se min tante og kusine og for å feire pappas bursdag. Etter det blir det fire dagers sommerkurs av lyrisk jazz på Step by Step, og jeg gleder meg til å danse! Bare tre dager etter dét igjen skal jeg tilbake til Lillehammer, og så drar jeg til Ystad i Sverige, sammen med pappa og mamma. Ystad har jeg besøkt før, sommeren før jeg ble innlagt på Capio. Jeg var veldig syk og i hendene av spiseforstyrrelsen, så derfor ble jeg lovt at bare vi tre tar oss en tur dit nå som jeg har det mye bedre. Strand og saltvann, det beste jeg vet.

Enn så lenge har dagene vært hektiske. Jeg har ikke skole lengre, og det innebærer en haug mindre stress og tankekjør. Jeg er sikker på at jeg tok riktig avgjørelse der, og det er en god mestringsfølelse. Det er ikke alltid like enkelt å høre på kroppen, men det gjorde jeg nå, og det viste seg å være det mest riktige for meg der og da. Uansett, det er fortsatt mye å gjøre selv om jeg har en hel belastning mindre. Agendaen er fylt opp med avtaler, både her og der, og jeg har fortsatt balletten og trening på 3T på planen. Papirene har hopet seg opp, med alt fra lege og dps-regninger til skjemaer og skolesøknad, sykepenger osv. Det er ikke fult så kult å få innkasso brev i posten pga noen ubetalte regninger hos psykolog/fysioterapeut, når man egentlig skulle ha fått frikort for over to måneder siden(...) Jeg sorterte papirene og endte opp med å fylle en hel søppelsekk med gamle ark jeg ikke trenger å ta vare på. Det skaper litt mer oversikt i hvert fall.

Nyt finværet i dag, en vet jo aldri hvor lenge det varer her i Trøndelag!

Anne.

      (sommer 2010)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar