søndag 20. mai 2012

Aggressive behavior, eller noe

Jeg er så ufattelig forbanna. Uten grunn, uten årsak. Bare så inn i granskauens agressiv. En sinne jeg ikke kan beskrive med ord. Jeg vil ødelegge alt jeg klarer å sette klørne i, noe, noen. Så jævelig sint! Jeg vil skrike det ut, spise og spy opp store mengder junk food, kaste ting i veggen, sparke inn en dør. Løpe eller trene vekk følelser, noe som helst for å få meg til å kjenne noe annet enn denne grusomme agressjonen. Uten å vite hvorfor. Kanskje det er stress, kanskje jeg rett og slett grubler for mye over livet, over alle dagens, ukenes og årets gjøremål. Jeg vet ikke. No clue!

Jeg vil pakke baggen, stikke av. Til mine foreldre. Et sted, langt, langt vekk her i fra. Hvorfor? Rastløsheten, fanget i et lite 10 kvadrats rom. Kanskje. Lengsel etter noe nytt, noe som innebærer struktur og rutiner. Skole, muligens. Trening, jobb? Noe som helst som fyller dagene, annet enn papirarbeid, søknader og økonomi. Noe mer eller mindre spesifikt. Faen ta. 

Dagen preget av depresjonen. Av hvilken grunn? Ingen årsak, ingen verdens grunn for å føle meg så nedslått og fanget. Ikke en skit som forklarer denne følelsen og rastløsheten. Tror jeg. Ligget i senga til klokka passerte to, dog jeg våknet i ellevetiden. Lå der bare, stirret enda et hull i taket. Snart ramler det ned her, sånn seriøst. Veggene kom nærmere for hvert minutt jeg lå, flat. Rommet ble mindre og mindre. Den store hånden trykket meg dypere og dypere ned i senga. Holdt meg der. Kom meg likevel opp, takket være en avtale med ei venninne i byen. Kaffe, mat, enda mer kaffe. Påfyll, takk! Lite til hjelp, likevel så godt, så godt. Snakket piss om alt og alle, forbannet verden med mine tanker, men setter egentlig høy pris for at livet er så snill mot meg for tiden. Jeg har det bra. JEG HAR DET BRA. Så hvorfor depresjonen. 

Fatter ikke.


Skitt au. Jeg vil ha mer sjokolade. Og danse ballett til alle døgnets tider.

1 kommentar:

  1. Hang in there Anne!

    klem <3 - Marie

    SvarSlett