torsdag 17. mai 2012

Angsten

Selv om jeg ikke har skrevet om det på en stund, så er den ikke borte. Den eksisterer, dog i mindre grad, men den kommer og plager meg en gang i blant. Den kommer med stormen, som jeg tidligere har skrevet i et dikt. Den sniker seg inn(...) 


Det er Angsten jeg snakker om. Den følelsen som setter seg som en stor klump i magen, gjør meg urolig, rastløs. Spesielt på dager som i dag, den 17. mai, hvor jeg stenger meg inne i mitt rom for å unngå folkemengden der ute. Jeg går så å si på veggen her, går fram og tilbake. Sitter alene med mine tanker og gir rom for det anorektiske å vokse i hodet mitt. Det at jeg med alle mine krefter prøver å holde det på avstand, ignorerer den, gjør den enda sterkere og den slår seg vrang, stadig. En fysisk kvalme og uro, som bare de som sliter av angst kan forklare. Tankekjøret gir meg en ugge følelse av at hodet mitt kan eksplodere når som helst. Jeg må komme meg ut! Frisk luft, rom for å puste. Kjøper en kaffe på bensinstasjonen og forter meg inn på studentbyen igjen, tilbake til den innestengte atmosfæren som jeg hater så sterkt, men som samtidig gir meg en trygghet jeg ikke finner der ute på en dag som i dag.

Jeg er glad for at 17. mai er over. Glad for at jeg har ting å gjøre i morgen, og at jeg slipper å isolere meg noe mer fra verden rundt meg.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar