søndag 20. mai 2012

En fastlege om å faste

Tenk før du sier noe!- det er tanken som har strevet meg mange ganger på de ukentlige legebesøk jeg har hatt den siste perioden. Jeg snakket nettopp med min venninne om vår felles fastlege, om hans til tider tåpelige og lite gjennomtenkte kommentarer. Forstår han ikke, eller er han bare så enkel at han ikke tror det kan ha noe påvirkning på en som har strevet så lenge med maten som det vi har gjort?

Det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere når jeg sitter i stolen på kontoret hans, prøver å si at det har vært tøft å få i seg nok mat, fordelt ut over dagen, og jeg blir spurt om vi kan gjøre en avtale.
 -Du kan kan spise godt i fire dager, og så kan du få lov å faste den femte. Det er ikke noe farlig å la være å spise en gang i uka når du spiser bra de andre dagene. Skal vi si det sånn?
Hæ, nei, hva? Kødder du? Selv jeg, som type anoreksipasient, vet at det er helt på trynet å "belønne" seg selv med en fastedag, bare fordi jeg har vært "flink" i fire dager. Hva er det han sier?

Jeg vet ikke om han er klar over det. At det kan være en real trigger å si til en spiseforstyrret jente at det er lov å sulte seg en gang i uken. At det ikke skader. Forstår han ikke at en fastedag, bare fører til to, tre eller fire fastedager, for, anoreksien våkner til liv, man kjenner seg ruset på sult, og oppdager at det ligger et viss savn der inne? Å sulte èn dag, eller gud vet om en halv dag er nok, vekker anoreksien til liv igjen, og kan sette i gang de friske tankenes undergang? Nå er jo jeg, riktig nok, så pass oppegående at jeg ikke går på slike, lite gjennomtenkte uttalelser, som ikke kunne ha vært mer triggende for mange i min situasjon, men hva om han hadde sagt noe sånt til ei som ikke har kommet dit jeg er i dag? Til en "nybegynner" som ikke har med seg nok bagasje til å forstå at dette er en tåpelig trøst, og et forsøk til å få meg til å innse at noe mat er bedre enn ingen mat. Å si at det er lov å fast hver femte dag, er som å gi spiseforstyrrelsen tillatelse til å styre deg i feil retning en gang i uken. "Bare om du spiser litt de fire dagene før du sulter deg selv.."  Det er nesten som den kommentaren jeg fikk av en uforstående dame fra ambulant boveiledning for en del uker siden; - Om du ikke klarer, eller tør, å gå på kjøkkenet for å lage deg mat, så kan du jo la være fram til du er frisk(...) Så det er greit å ikke spise, da?

Q: Nå lurer jeg på, er det flere som har opplevd at noen, som tjener penger for å hjelpe deg, slenger triggende kommentarer? Hva er meningen din om (fast)leger som sier at det er OK å sulte seg en dag i uka? Er dette bare noe man sier uten å ha tenkt på følgene, eller burde en lege med slik kompetanse ha visst bedre?

3 kommentarer:

  1. Oi oi oi. Smekk på fastlegens fingre!
    Bra du ikke slår til på "avtalen"! :)

    Når jeg var innlagt(!) fikk jeg til stadighet kommentarer på at jeg hadde sukker i teen min. De ba meg også om å trimme mer. Triggende...

    De burde vite bedre. Ekstra skolering hadde ikke gjort noe!

    SvarSlett
  2. Tror mange av de hadde trengt terapi som en del av studie for å få mer empati og innsikt...

    mye sympati, null empati

    SvarSlett
  3. Lite gjennomtenkt :-o Helt riktig av deg å reagere!

    SvarSlett