søndag 6. mai 2012

Lengsel

Jeg kjenner at jeg er i det kreative hjørnet i dag, derfor har jeg litt lyst til å røpe en liten hemmelighet, nå som jeg faktisk holder på med saken igjen, etter en stund med skrivetørke og alt det der; Jeg har nemlig et lite skriveprosjekt på gang. Faktisk, så har jeg skrevet 59 sider til noe jeg en dag håper å gjøre om til en del av en bok. Min bok. Av og til virker dette som en umulig oppgave, og jeg kjenner en sterk vemod når jeg tenker på det. Jeg fortsetter allikevel. Jeg skriver og skriver, og satser på at det bare er en følelse at jeg er for dårlig til å skrive- for å ikke snakke om å våge meg på å skrive noe jeg vil sende inn i håp om at dette kan bli gitt ut en vakker dag. Det føles helt på trynet, at jèg skal skrive en bok. Jeg kan jo ikke skrive en gang. Samtidig har jeg med meg mitt livs motto som sier at om man bare vil nok, så er alt mulig. Og jeg vil, så jeg gjør. Jeg skriver. 

Jeg er sta. Når jeg har bestemt meg for noe jeg virkelig vil, så skal det en hel masse til for å ta fra meg den lysten. Jeg har en sterk vilje, og tror at dette er en bra ting å ha. Det gjelder ikke bare skrivelysten, men også andre ambisjoner. Sånn vil jeg for eksempel studere psykologi når jeg føler meg klar for det. Jeg vet at jeg først må komme meg igjennom siste året på videregående, for å få studiekompetanse, men det skal jeg nok få til en gang. Om andre klarer å studere, så ser jeg søren meg ingen grunn for at jeg ikke skal klare det. 

For hver dag som går nærmer sommerferien seg, og selv om våren venter lenge på å vise seg for fullt, så er den nok i anmars. I går snødde det, i dag skinner solen bak skyene. Det gir meg håp om at temperaturen vil stige litt etter litt, og at sommeren ikke er så langt unna på tross av at den nøler litt. 

Jeg prøver å ta èn dag om gangen. Leve her og nå, og ikke bare lengte hele tiden. Lengte etter sommerferien, etter et nytt semester på Step by Step, lengte etter å flytte- for dá skal alt bli så mye bedre. Jeg tror man går på et nokså stort smell om man hele tiden tror at dá skal alt bli bedre. For som regel blir det ikke bedre. Det er nå man lever, og det er bare du selv som kan gjøre noe ut av livet ditt. En vet aldri hva som skjer i morgen, om noen uker eller år. Når tanker dukker opp og forteller meg at jeg må vente med å male eller skrive bok når jeg har flyttet og alle puslebrikker har falt på plass, så har jeg kastet bort dagen i dag. Hvorfor skulle jeg vente med å gjøre ting som gjør meg glad, når jeg kan gjøre dagen bedre i dag? Jeg tar meg selv i å glede meg alt for mye til ting. Jeg tror ikke det er noe vits i å se fram over, ikke alltid i hvert fall. 

Så i dag skal jeg male, skrive og leve. Og i morgen, neste uke og om noen år skal jeg gjøre akkurat det samme.



2 kommentarer:

  1. HURRA ;D
    Skriv skriv skriv! YES YOU CAN!

    SvarSlett
  2. "Når tanker dukker opp og forteller meg at jeg må vente med å male eller skrive bok når jeg har flyttet og alle puslebrikker har falt på plass, så har jeg kastet bort dagen i dag. Hvorfor skulle jeg vente med å gjøre ting som gjør meg glad, når jeg kan gjøre dagen bedre i dag?

    Så i dag skal jeg male, skrive og leve. Og i morgen, neste uke og om noen år skal jeg gjøre akkurat det samme".

    <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 !!!!!

    SvarSlett