tirsdag 22. mai 2012

Om gråe skyer og lyse dager

Natt til i dag gråt jeg meg selv til søvne. Etter å ha oppført meg fullstendig barnslig og agressiv, lå jeg tidlig i senga, selvhatende og med følelsen av å ha hele verden imot meg. Jeg lå og gråt. Tårene bare rant nedover kinnene mine, jeg klarte ikke å stoppe de fra å falle. De bare kom og nektet å bli stanset midt i deres anfall. Jo mer jeg prøvde å stoppe gråten, jo flere tårer det ble, så jeg lot være. I stedet for ringte jeg kjæresten min, og gjennom gråten fikk jeg fram noen ord om at jeg ønsket ham her. Sorry for min oppførsel idag, men.. Men hva? Hva slags unnskyldning kunne jeg komme med? Jeg kunne ikke bortforklare det, for det var ingen forklaring. Jeg var bare så inn i helvetes sliten, av alt. Det var nå bare et spørsmål om tid før det skulle smelle uansett. Så i går kom det, ut av det blå.
Etter litt mer gråting, hulking inn i mellom, sa jeg god natt, og sov vel faktisk på sekundet han gikk ut døra. Det skulle ikke så mye til, annet enn å slippe løs det jeg har holdt på så lenge. Det var nok.

Jeg har sovet mange timer siden gårsdagens grinestund. Jeg må ha sovet i 12 eller 13 timer, og det gjorde meg godt. Jeg var faktisk uthvilt da jeg våknet i dag, og det er ganske sjeldent når jeg står opp om morgen. Et pluss var så klart at solen skinte, det var varmt i Trondheim! Dro derfor ganske så tidlig til byen for å sette meg på en stor stein ved vannkanten på Bakklandet. Bok, kaffe og litt frokost, ender og måker som mer enn gjerne spiste litt av maten min også, og en unge på to som syntes han hadde lov til å sette seg ved siden av meg på min genser i sola. Hyggelig. Jeg må ha sittet der i to timer, i stekende sol, og siden jeg tok meg en tur med hunden Balder, som tilhører Voll Gård, litt senere i dag i tillegg, sitter jeg nå i senga med brente skuldre. Du hører meg ikke klage, dog. Jeg er så glad for at det endelig er sommer og sol, at det krybler i magen. Dear God, la det vare!

                                                // Anne, båt til Sverige, 2009

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar