lørdag 23. juni 2012

Det som venter og det som var


Regnbyger

Mandag 25. juni
15°       6 mm nedbør i døgnet

Regn
Tirsdag 26. juni
Regnbyger18°         3,0 mm nedbør i døgnet


Onsdag 27. juni
Klarvær16°       1,0 mm nedbør i døgnet


Torsdag 28. juni
17°        0 mm nedbør i døgnet


LettskyetFredag 29. juni
18°        0 mm nedbør i døgnet


Flott. 

Skal vi tro på Yr.no har vi bare èn fin dag i Ystad, og de andre dagene må jeg beregne meg på å bade i sjøen i regnvær. Ja, det er flott, det. Jeg bader gjerne selv om det regner, men kanskje jeg må revurdere kjøreturen i brannbilen denne gangen.. Heh. 

Jeg har vel fortalt dere hvorfor jeg drar til Ystad med mine foreldre nå, har jeg ikke? Kort fortalt kan jeg si at jeg var der for tre år siden, den gangen jeg var veldig syk og hverdagen min var fullstendig preget av anoreksien. Vi dro, hele familien på 6, med danskebåten til København, og kjørte derifra over brua, ca to timer inn i Sør-Sverige. Min kjære Ystad. Siden jeg på grunn av dårlig psyke og fysisk tilstand ikke kan husker stort av denne turen, ble jeg lovet en tur for meg selv den dagen jeg lever et forholdsvis friskt liv, alene med pappa og mamma. Det viste seg å være tre år senere. Bildene under er fra den forrige turen. 


På danskebåten. Gotta love that cappuccino
Husker jeg drakk en stor kopp (deilig) kaffe på den båtturen, på en nokså tom magen. 
Den falt ikke direkte bra, og jeg endte atter en gang opp med å hilse på doskålen..  
Denne gangen skal jeg drikke TO kopper, uten dårlig samvittighet.



  Ankommet Danmark, tid for en liten lunsjpause før vi skulle kjøre videre til Ystad. 
Her har jeg tydeligvis ingen matlyst, og gir heller knekkebrødet til en sulten sjel. 
Vil tro at jeg gjorde kråken en stor glede. 



   Mitt elskede strand i Ystad. Som du ser er det ikke mye folk her, og det passer meg ypperlig. 
Jeg prøvde meg på å gå i bikini, bade og alt. Klarte å trosse angsten, skrekkblanda fryd. 
Mamma prøvde å ta bilde av søskenfloken på brygga, og det fikk meg på gråten. 
I år har jeg fortsatt bikiniskrekk, men det er ingen tvil om at jeg skal trosse angsten atter en gang, 
og nyte det salte vannet. Ingen tårer velkommen, men mindre det skulle være gledestårer.



Med over ti kilo mer på kroppen, et lettere forhold til mat, og tre år rikere med livserfaring, er jeg klar for å pakke kofferten og reise sørover igjen. På mandag drar vi, og jeg gleder meg vilt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar