fredag 8. juni 2012

Sommerens ankomst

Nå har toget snart ankommet Lillehammer. Det er kanskje litt under en time igjen til jeg og Pesto kan snike oss ut av toget, gjennom denne sovende folkemengden, inn i en varm bil og senere en seng som er noenlunde mer behagelig en NSB sine togseter.

Endelig er jeg ferdig med pakking, vasking og flytting. Så mye unødvendig energiforbruk. Pwuu! Dere har kanskje lagt merke til det. Mye stress og klaging. Men nå satser jeg på noen uker hvor jeg kan være litt lettere til sinns, og kanskje jeg klarer til og med å skrive noen positive innlegg her. Jeg har vinket farvell til min kjære Thore for noen uker, snufs, og jeg kommer til å savne ham dypt. Men jo bedre blir det å se ham igjen. Jeg gleder meg allerede til jeg reiser til Haugesund og møter ham der, og hans familie også.

Jeg vet hva som møter meg hjemme. Ti katter (ja, 10!) hvorav fem søte små kattunger som hopper rundt i hele huset. Samt familiebesøk fra Nederland, og så klart pappa og mamma og mine søstre. Det kan sikkert bli noen utfordringer, det er absolutt ikke alltid like stas å være en familie på seks personer som rusler rundt i samme huset. Men i uka framover er bestemor, tante og min kjære kusine på besøk, og det tror jeg blir kjempe koselig. Trangt, men koselig.

Maten er også en sak i seg selv. Jeg dro fra studentbyen, overlykkelig av glede, fordi jeg kommer hjem til et rent kjøkken med mat i kjøleskapet. Kjøkkenet på Voll vil jeg ikke si noe om en gang, så innmari skittent det var der! Kostholdet mitt har for tiden bestått av frysepizza, sjokoladeboller og næringsdrikke, så jeg kan glede meg til ordentlige middager som faktisk inneholder annet enn bare fett eller sukker. Glede! På grunn av dette næringsfattige kostholdet mitt har vekta vært som en liten berg- og dalbane i det siste, men alt i alt har jeg nå klart å komme helt opp i normalvekt, noe som begynner å bli en halv enighet siden. Jeg har lenge ligget litt under eller langt under det som for meg kjennetegnes som idealvekt, men jeg takker gudene der oppe for at jeg begynner sommerferien min med et fint utgangspunkt. Nå gjelder det å stabilisere den. Igjen..

Jeg kommer til å savne mine kjære, gode venninner i Trondheim, men vet at de er der for meg når jeg kommer tilbake. Kanskje jeg er en stor klisjè, men jeg vet meg arme råd ikke hva jeg skulle vært foruten mine søte jenter.

Takk for all støtte gjennom dette turbulente året. Jeg kommer sterkere tilbake etter sommerferien.
Promise. 

2 kommentarer:

  1. Sommerens mål/utfordring sammen(?): holde normalvekta vi begge har kommet opp i nå.

    Kjæresten min har sluttet helt behandle meg med "silkehansker" på (altså ta hensyn til spiseforstyrrelsen), så min første utfordring når jeg kommer hjem er å ta det opp med foreldrene mine at jeg skal behandles likt som når jeg var frisk, uten hensyn til anoreksiaen. Det kommer til å bli en utfordring, men så langt har det for meg fungert veldig bra: både på tenkemønster og handlingsmønster. Finn dine strategier og ikke bare vær i "hold-ut"-modus, men fortsett kampen jeg føler jeg i det siste har sett mye til her på bloggen din! :)

    Håper du får en kjempefin sommer Anne! :) Jeg har troa på deg!

    SvarSlett
  2. Hei vennen:)
    Savner deg allerede.Masse.Håper det går bra å komme hjem og at du får en fin sommer.Vi snakkes:)

    Klem<3<3<3

    SvarSlett