fredag 13. juli 2012

Alenetid aka Angst

Da jeg, som ubegripelig trøtt b-menneske, åpnet mine tunge øyne i dag, nærmet klokka seg ett på lyse formiddagen. Hæ, skulle ikke vi stå opp tidlig for å dra i åtte-tiden? Hvor er T? Herr. kjæreste var borte, jeg var alene hjemme i huset til foreldrene hans(...) Søren altså, jeg hadde jo lovet at jeg skulle bli med. Har jeg svart ham i søvnet? Sa jeg at jeg ikke orket, at han skulle dra alene, kanskje? Dårlig kjæreste, Anne. Dårlig kjæreste. Det tok dog ikke lang tid før jeg fortod at det var best slik. Halsen var snøret igjen, og en feberlignende følelse møtte meg da jeg reiste meg fra senga. Hmpff, flotte greier. 

Jeg må ha ligget på sofaen i omtrent to timer. To timer som nå kjennes som en halv dag, vel å nevne. Når jeg er helt alene hjemme, på ubestemt tid, vet jeg sjelden hvor jeg skal gjøre av meg. Alenetid betyr at det er rom for angst og i mange år stod angsten for sykdomspregede handlinger. Enda det går mye bedre med meg, så har jeg aldri klart å kvitte meg for denne redselen. Jeg får angst for angsten, og løper rundt i huset som om jeg skulle vært innelåst på et klaustrofobisk og mørkt rom. Adrenalinet pumpes gjennom kroppen. Om jeg i en sånn tilstand hadde klart å løpe maraton på rekordtid ville jeg ikke vært det minste overrasket. 

Nå har jeg klart å ta meg sammen. Selv om det fristet mest å krype under pleddet i hjørnet av sofaen, synes synd på meg selv, så fikk jeg faktisk tvunget meg selv ut en liten tur. Frisk luft hjelper som regel. Følelsen av å ikke kunne holde seg selv oppreist fordi bena kjennes som gelé er ikke noe godt, men om man har funnet av-knappen i hodet, så kommer man ganske langt. Jeg tok sykkelen ned til Oasen kjøpesenter (det er bare en kilometers lang nedoverbakke), kjøpte kaffelatte, en pose Garlic-dipp, og så var det turen hjem igjen. Oppoverbakker er ikke fult så kule.. Hvorfor bor jeg i Norge, sa du? Stakkars ben. 

Roen er relativt tilbake, og jeg tror jeg skal klare å holde fast i den til T. kommer hjem igjen. 
Kanskje jeg bare burde begynne å se Dexter på nytt.. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar