søndag 1. juli 2012

Bloggens undergang..?

Skal/skal ikke legge ned bloggen.. 


Jeg føler at jeg ikke har klart å komme med nóe fornuftig her i den siste perioden. Det har liksom bare blitt en del med uinterresante, hverdagslige bilder, rett og slett fordi jeg ikke har fått fram noen ord. Stedet har blitt så øde. Jeg er fortsatt glad i å skrive, men det å blogge føles ganske meningsløst når det ikke kommer av seg selv, når jeg nærmest må tvinge ordene ut av meg. Tidligere måtte jeg ta meg sammen for å ikke skrive mer enn to innlegg om dagen, mens det nå er vanskelig å fylle en hel uke med to knappe tekster.. Jeg savner det at blogging ikke gir meg like mye lengre, men kanskje det rett og slett er på tide å gå videre. Jeg har tross alt blogget her i en del år, i tillegg til tre års blogging på et annet sted. Fem-seks år, det er kanskje nok?

Om jeg så skulle bestemme meg for å slutte med bloggingen, så vil det så klart ikke si at jeg legger fra meg skrivningen. Bokprosjektet jobbes med, dog litt mindre nå som jeg er på ferie. Dagbøker, eller tekster til div. blader kan jeg alltids fortsette å prøve meg på.. Det finnes jo mye annet.

Bloggen er bare noe så lite, samtidig som det er ufattelig stort. Det er vel det som gjør valget så vanskelig. Man når ut til hvem som helst som har internett og skulle komme over siden min, enten tilfeldig eller ved å søke på forskjellige ord/tema i div. søkemaskiner. Motivasjonen til å fortsette blogging ligger hos dere som leser. Hver gang jeg får en mail av noen som spør meg om råd eller egne erfaringer på godt og vondt, eller når noen takker meg for å være så åpen om noe som på mange måter fortsatt er veldig skambelagt, tabu, spesielt i eldre generasjoner..

Jeg håper at dere kan kommen med noen meninger ang. dette.
Er det på tide å gå videre, avslutte et kapittel...?

Skal jeg/skal jeg ikke legge ned bloggen min?



3 kommentarer:

  1. Hei.

    Under bildet av deg selv med fotoapparat skriver du: Det er i motbakke det går oppover. Kanskje du nå er midt i en slik bakke.

    Jeg har ikke fulgt med på bloggen din, jeg oppdaget den tilfeldig akkurat nå. Men jeg tror at når vi ber om råd slik du gjør, så ber vi samtidig om å slippe å ta en avgjørelse selv. Hva vi ønsker som svar kan jo likevel være forskjellig. Selv føler jeg at du egentlig vil fortsette, så derfor er mitt råd at du fortsetter, og ikke slutter før du er helt sikker på at det er slutte du vil.

    Du skriver at du har en spiseforstyrrelse. Selv har jeg ikke det, men det er mange andre som har det. Noen av de mange er i min nærhet. Derfor vet jeg litt om de utfordringene en slik diagnose kan medføre. Så om du kan gi støtte til bare en som opplever mye av det samme som du har gått igjennom, og om det er støtte du ønsker å gi, så kanskje du skal holde ut motbakken et lite stykke til.

    Å ta tak i en spisefortyrrelse kan nok for mange være en veldig ensom opplevelse. Ikke alle klarer å åpne opp for de som står dem nært. Kanskje kan møtet med deg gjøre en forskjell for en som kjenner det slik.

    På min egen blogg - Vannlandet, har jeg i dag et maleri som er malt med utgangspunkt i ei som opplevde å få en spisefortyrrelse. Titt gjerne innom.:)

    Ha en fin dag.

    Alt godt fra

    Bjørn

    SvarSlett
  2. Kjære deg.
    Jeg har fulgt med på bloggen din til tider.
    Om du føler at du ikke lenger får noe ut av det å skrive her, så er det kanskje på tide, som du sier; å gå videre.
    Men jeg vil fortelle deg at du har en fin blogg.
    Både bildene og ordene dine er mer ekte enn de fleste andres.
    Du skriver fra hjertet, og det er hvertfall noe jeg har satt veldig stor pris på.
    Ta vare på deg selv, vakre.
    (: stor klem

    SvarSlett
  3. Tusen takk, Ophelia. Setter pris på at du synes det.
    Jeg har bestemt meg for å la bloggen få eksistere inntil videre- får se hvor mye jeg kommer til å skrive etter hvert. Jeg føler det ville blitt litt tomt uten, så da er det bedre at jeg ikke sletter den før jeg synes at det virkelig kjennes som et riktig valg ;-)

    Klem

    SvarSlett