torsdag 12. juli 2012

Stand in the rain

She never slows down.She doesn't know why but she knows that when she's all alone, feels like its all coming downShe won't turn aroundThe shadows are long and she fears if she cries that first tear, the tears will not stop raining down
So stand in the rainStand your groundStand up when it's all crashing downYou stand through the painYou won't drownAnd one day, whats lost can be foundYou stand in the rain

She won't make a soundAlone in this fight with herself and the fears whispering if she stands she'll fall downShe wants to be foundThe only way out is through everything she's running from wants to give up and lie down.
So stand in the rainStand your groundStand up when it's all crashing downYou stand through the painYou won't drownAnd one day, whats lost can be foundYou stand in the rain

So stand in the rainStand your groundStand up when it's all crashing downStand through the painYou won't drownAnd one day, whats lost can be found
So stand in the rainStand your groundStand up when it's all crashing downYou stand through the painYou won't drownAnd one day, whats lost can be foundYou stand in the rain
-Superchick- 

Med meg går det bra. Litt opp og ned, varierende fra dag til dag, men stort sett helt okei.  Jeg er mest sannsynlig i Haugesund fram til første uka i august, og har dermed noen rolige uker å se fram til. Jobber med å få tilbake et normalt døgnritme (noe som ikke er noen enkel sak), slik at det kan bli lettere å få alle måltider på plass også. Jeg har ikke veid med på en måned nå- og det skaper en del uro. Tror ikke vekten har verken falt eller økt noe særlig, men tiden vil vise. Det hadde så klart vært kjempe flott om jeg hadde prestert å holde den noenlunde stabil.. Erfaring sier meg at jeg alltid går et par kilo opp eller ned i ferietiden, så jeg forsøker å holde i bakhodet at jeg kanskje må komme til å takle opp- eller nedgang. Det gikk veldig bra da jeg var her i fjor, så jeg ser ingen grunn til at jeg skal knekke sammen når jeg finner ut hva jeg veier når jeg først må bli konfrontert med metalplata igjen. Likevel- vekten er og vil alltid være et helvete å ha med å gjøre, men det er dessverre en nødvendighet å veies regelmessig så lenge jeg har å gjøre med ambivalente perioder. 

I motsetning til tiden mellom vinter og vår, så har jeg nå endelig klart å handle, spise og lage ordentlige middager igjen. Mye takket være kjæresten. Jeg synes nå i hvert fall at det kan regnes som litt framgang. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar