torsdag 30. august 2012

Game over

Stopp.

Kroppens faresignaler sier i fra, at nå er det nok, her må vi stanse. Hvor gikk det galt, hvor gikk du av veien, og hvor er egentlig neste veiskilt? Skal jeg rett fram, til høyre, eller venstre kanskje? Jeg har gått denne veien før, vet hvor jeg skal gå for å komme meg på riktig spor igjen. Likevel kjennes veien tilbake uoverkommelig, mye vanskeligere og lengre enn veien hit. Men jeg må snu. Må, og skal! Jeg tar av meg ryggsekken, stopper opp, og bruker verktøyet (som jeg har samlet på de siste årene) til å tilkalle hjelp. Når man mister retningssansen er det ingen skam å la andre dytte deg i riktig retning. Det er tvert imot et godt tegn.

To skritt fram, og ett tilbake.

               // Google.

2 kommentarer:

  1. Glad for at du ser faresignalene og tar tak i det så godt du kan før det virkelig går galt! Det er skritt i riktig retning! :-) Klem til deg gode Anne!

    SvarSlett