lørdag 18. august 2012

Ny start

God morgen!


Min halvårs lange ferie er endelig over. Fjorårets skoleforsøk gikk samme vei som den gangen jeg prøvde meg på vg 3 det året jeg ble innlagt for første gang. Fra å satse på alle fag, til å trappe ned til kun et par, til å så bli syk og utmattet igjen rundt vinterstid, som førte til at jeg ble innlagt og måtte avslutte skolegangen. I år er altså tredje forsøk. Hva er det de sier om tre ganger? Det er...?

Mitt første år i Trondheim føltes bortkastet. Jeg kunne ikke fatte hvordan jeg presterte å kaste bort et helt år på å flytte fra sted til sted. På å bli sykere og mer sliten for hver gang jeg prøvde å lete etter noe bedre, et sted hvor jeg kunne føle meg hjemme. Jeg fant aldri det stedet, men sendte meg selv rett til akuttposten på Østmarka to ganger, samt to lengre opphold på Nidaros dps. Svingdørpasient? "Hjemme" på posten? Det ble nesten slik. 

Det er nå, i etterkant, at jeg ser hvordan jeg faktisk har vokst på fjorårets erfaringer. Jeg har lært meg å akseptere at jeg rett og slett ikke har kapasitet til å ta et helt skoleår med det samme, men at jeg heller burde ta et par skolefag i år, og sette de resterende fag på vent i ett år til. Skolen går ingen sted. På mandag starter jeg på Østmarka skole, og kommer jeg til å ta mellom 2 og 4 fag. Jeg skal ikke ha som mål å klare alt. Målet mitt blir å gjøre det jeg orker, og om jeg så bare skulle ha energien til å fullføre ett fag- så er det bedre enn å dra det helt ut med 4 fag og ende opp på samme sted som årene før: med null fullførte fag, og som innlagt og utsultet.

Jeg har også funnet et bosted, som de fleste av dere sikkert har fått med dere. Jeg bor sentralt med gåavstand til alt av Solsiden, sentrum, skole og psykologen. Jeg har mitt eget soverom hvor jeg kan være så tvangspreget jeg bare vil, for det er ingen andre enn meg selv som skal forholde seg til mine forskrudde regler uansett. 


Min første time hos en ny psykolog er også overstått. Det er ikke så mye mer å si enn at jeg har tro på at hun kommer til å være til hjelp, og at hun presterte å få meg på gråten allerede etter noen minutter. Prikkeprikk, er dette sårt? Jeg tror hun kan jobben sin. 


Nå er det kaffe-tid. 

2 kommentarer:

  1. Lykke til med skolestart og behandling <3

    SvarSlett
  2. Lykke til :) dette klarer du Anne! Kleeem <3

    SvarSlett