søndag 5. august 2012

Stressfaktor 10

Reiseklare.

Pesto synes ingenting om å bli satt i sitt lille reisebur, for å så få alt for mye oppmerksomhet av barn som på liv og død skal klappe henne. Da jeg reiste til Haugesund i starten av sommerferie bestemte jeg meg for å ta meg hele huset hennes på toget, og vi fikk lange blikk av folk på Oslo S. Rundt lunsjtid bestemte vi oss for å drikke kaffe og dele på et hampbrød med ost. Vi ante fred og ingen fare, men den roen varte ikke så lenge. Først kom ei lita jente som ville hilse på oss, og dermed var det gjort: Etter fem minutter stod det en hel gjeng av småungen som skulle vite alt om oss. Privatliv eksisterer visst ikke. 



Nå er kofferten pakket, og vi prøver å samle krefter til den lange reisen som venter oss. Glidelåsen til kofferten min sprakk opp flere ganger når jeg prøvde å lukke den, men det gikk nå til slutt. Jeg lurer litt på om jeg burde teipe den igjen, bare for sikkerhetsskyld.. 

På grunn av dårlig oppførsel fra roomie sin side risikerer jeg å ikke få nøkkelen til den nye leiligheten, så jeg må mest sannsynlig krasje ned hos noen andre når jeg ankommer Trondheim i morgen ettermiddag. Uflaksen må ligge i mine gener, tror jeg. Pesto gir meg ikke tillatelse til å bo på gata sammen med Trondheims narkomaner, og det er nå godt at jeg har noen med meg som ikke har like dårlig dømmekraft som det jeg har.

Nå sier jeg ha det bra til Haugesund.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar